Følelser
2/2022

Skammens ansikt

– Skam er for mange en stor del av belastningen ved å ha en hudsykdom, og det er et problem som er viktig å ta på alvor, sier psykolog Per Einar Binder.

Tekst:
Ranveig Tvedt

Frilansjournalist

Ansiktet er rødt og hissig, og de ulike salvene hjelper ikke slik du var lovet. Du har kanskje lyst til å gjemme deg, bli hjemme og gråte i stedet for å treffe venner. En inderlig følelse av mislykkethet kan komme snikende, og du kan føle deg liten og utenfor. Det kan være skammen som kommer og setter seg i kroppen. Men hva er skam og hva kan du gjøre med den?

Per Einar Binder er psykolog og professor ved Institutt for klinisk psykologi på Universitetet i Bergen og sier skam er en følelse som er bygget på selvbevissthet.

– Skam innebærer at vi vurderer oss selv som mindre verdifulle enn andre, mindre attraktive eller at vi vurderer at det er noe feil med oss, sier han.

Vi mennesker er flokkdyr. Vi føler lett skam når vi skiller oss ut på en måte som blir oppfattet negativt. Dette kan være avvik som vi tror kan resultere i avvisning eller som truer vår sosiale status. Vi mennesker har et grunnleggende behov for tilhørighet. Skam forteller oss at dette behovet er truet.

Skyld og skam

– Der skammens motsetning er stolthet, er skammens søster skyld­følelse. Skyldfølelse er mye mer av­grenset. Skyld handler om en spesifikk handling som vi har hatt kontroll over, men som vi skulle ønsket ugjort, sier Binder.

Et eksempel på skyldfølelse kan være at du står på en parkeringsplass og klinker døren inn i sidebilen. Det er noe du mest sannsynlig skulle ha hatt ugjort fordi det blir ubehagelig og dyrt, men hendelsen handler kun om skyld, ikke om hvem du er som menneske.

– Skamfølelsen omfatter hele opplevelsen av hvem vi er. Den kan lett oppstå på grunnlag av noe vi ikke har kontroll over, for eksempel noe med utseendet vårt. Hudsykdommer er ikke noe en kan kontrollere selv og dermed er ikke dette en skyldfølelse, men det kan derimot gi en skamfølelse over å bære en synlig sykdom, forteller Binder.

Det å gå med en skamfølelse i varierende grad kan gjøre noe med deg. Om det er bevisst eller ubevisst, kan det ligge som en klump i magen eller være djevelen på skulderen som sakte men sikkert drar ned tankene dine i mørket.

– Skam er en svært ubehagelig følelse. Den gir oss lyst til å trekke oss vekk og bli usynlige. Mange beskriver det som om de kunne ønske å bli usynlig når skammen rammer, sier psykologen.

Den får oss også lett til å kjenne på ensomhet. Følelsen kan kjennes sterkt i kroppen. Skam kan gi oss en synkende fornemmelse. Vi kjenner et sterkt ubehag og går ned i aktivering samtidig. Om en blir gående med mye skamfølelse over tid, så er dette en risikofaktor for depresjon.

«Der skammens motsetning er stolthet, er skammens søster skyldfølelse»

Stirrende øyne

Det snakkes ofte om usynlige lidelser, men hva gjør det med en person når folk stirrer eller peker fordi lidelsen er synlig.

– Det å bli stirret eller pekt på er sterkt skamfremkallende for de fleste mennesker. Det er et signal om at den som peker eller stirrer mener vi skiller oss ut. Stirring og peking er sjeldent ondt ment. Ofte handler det om nysgjerrighet. Men når voksne mennesker gjør dette, er det svært tankeløst. Selv om ikke intensjonen er ond, så er konsekvensene for den som blir pekt og stirret på svært emosjonelt ubehagelig. Når voksne mennesker stirrer og peker og ikke forstår hvilke konsekvenser dette har for den som rammes, så tenker jeg dette er et uttrykk for begrenset sosial intelligens.

Binder mener det har vært lite oppmerksomhet på skam i forbindelse med hudsykdommer.

– Det har vært en økt forsknings­interesse for skam de siste årene, og en ser at det er mange med hudsykdommer som opplever skam. En ser at graden av skam ofte er knyttet til hvor synlig sykdommen er i tillegg til hvor langvarig den er. Slikt sliter åpenbart på selvtilliten. Skam er for mange en stor del av belastningen ved å ha en hudsykdom, og det er et problem som er viktig å ta på alvor, mener Binder.

Han sier videre at det i tilknytning til en time hos hudlegen burde vært tilbud om en time hos psykolog med kompetanse på psykiske belastninger ved kroppslige plager.

– Bli kjent med din egen følelse

Figurene over er hentet fra boken «Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi» av Dag Øystein Nordanger og Hanne Cecilie Braarud, Fagbokforlaget

Så hva kan en selv gjøre når skammen ulmer i ansiktet og setter seg i magen?

– Det å bli bevisst sin egen skamfølelse er første steg i å håndtere den. Vi har lett for å skyve ubehagelige følelser vekk. Problemet med den strategien er at vi da ikke får tatt konsekvensen av at dette kjennes vondt. Ubehagelige følelser er et signal om at vi trenger hjelp og støtte. Det kan være fra andre, eller deg selv, sier han.

Psykologen forteller at en måte å bli bevisst skammen, er å kjenne etter i kroppen om det knyter seg eller om den synkende følelsen kommer. En annen måte er å legge merke til om en unngår situasjoner, blir mindre spontan eller avlyser aktiviteter en egentlig har lyst til å være med på.

– Fra vi er små blir de fleste kjent med sine egne og andres følelser – «Nå ble jeg glad, jeg er lei meg, jeg er trist.» Listen er lang over følelsene vi opplever inn i kroppen. Men hvor mange har lært seg å sette ord på følelsen skam? Har en vokst opp på 70, 80 eller 90-tallet er nok utsagnet; «Du burde skamme deg» et kjent uttrykk. Men det sier nok mer om avsenderen enn om mottakeren. Har en bladd i en pekebok for små barn der skam var en del av følelsesregisteret? Kanskje vi trenger å lære oss dette begrepet og kjenne etter når det kommer.

– Anerkjenn din egen skam

– Når vi kjenner skam, kan det være nyttig å sette navn på følelsen for seg selv. Si til deg selv: «Nå kjenner jeg skam.» Sett gjerne navn på følelsen med å si; «Dette kjennes ubehagelig.» Det er en veldig enkel ting. Men vi fungerer slik at det vi kan sette navn på, det føler vi også at vi mestrer bedre.

Skam kan være med på å begrense deg sosialt eller intimt. Binder sier at ved å holde seg unna sosiale settinger, kan det gjøre at andre misforstår deg og tror du er uinteressert eller ikke ønsker kontakt.

– Det at andre trekker seg vekk er det siste du trenger. Trekker du deg vekk, får tankene tid til å lytte til den indre kritikeren. Ensomhet og livslengde henger sammen. Vi trenger å være sammen med andre mennesker. Dette er en av grunnene til at det er viktig å være bevisst at det er skamfølelsen som regjerer. Det er viktig å ikke la skamfølelsen få deg til å handle på autopilot, sier han.

– Vær oppmerksom på at skamfølelsen ofte er som en altfor sensitiv røykvarsler. Skammen kan lett få oss til å føle oss avvist og utenfor, uten at vi egentlig er det, sier psykologiprofessor Per Erik Binder.

Har du en partner eller andre som står deg nær som kjenner på skam, kan det å ha et kodeord være nyttig. Binder foreslår at avtaler at du sier ordet «skam» eller et annet ord når du kjenner at skamfølelsen påvirker deg negativt. Det kan da være lettere for de rundt deg å forstå hva du føler og du slipper å forklare alle følelsene hver gang dette skjer.

Det er flere ting som hjelper om en skal kunne løfte seg ut av skammen.

– Vær oppmerksom på at skamfølelsen ofte er som en altfor sensitiv røykvarsler. Skammen kan lett få oss til å føle oss avvist og utenfor, uten at vi egentlig er det. Grunnen til at vi er så oversensitive for avvisning, er at tilhørighet er såpass viktig for oss mennesker. Men konsekvensene av denne oversensitiviteten er svært vond. Vær din egen bestevenn og ikke si ting til deg selv som du ikke ville sagt til din venn, sier Binder.

«Det har vært en økt forskningsinteresse for skam de siste årene, og en ser at det er mange med hudsykdommer som opplever skam»

Motgift mot skam

Binder har arbeidet og forsket de siste årene på en motgift mot skam, nemlig selvmedfølelse. Han har tre gode råd å ta med seg:

Gjør deg selv bevisst på at du kjenner skam. Tillat at følelsen er der selv om den er ubehagelig. Sett navn på følelsen.

Minn deg selv på at du ikke er alene. Dette er spesielt viktig, i og med at skam er en følelse som lett kan få deg til å føle deg isolert.

Still deg selv spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg kjenner på skam? Det kan være noe du trenger å høre, som du kan si til deg selv. Det kan være du trenger noen å prate med. Eller du kan gjøre en aktivitet som du vet gir deg energi.

Binder mener selvmedfølelse er nyttig for alle som kjenner skam og ubehagelige følelser.

– Og til syvende og sist gjelder jo det alle mennesker på vår planet, understreker han.

Om skam

  • Begrepet«toleransevinduet»refererer til det spennet av aktivering som er optimalt for et individ – ikke for høyt og ikke for lavt. Se figur til høyre.

Kilde: Siegel, 2012

  • I midtpartiet av toleransevinduet lærer en lettest og er mest til stede i situasjoner og relasjoner. Er man overtoleransegrensen, er man i en «hyper-aktivert» tilstand, med forhøyet hjerterate, respirasjon og muskeltonus. Er man derimot under grensen, er man i en hypo-aktivert tilstand, med redusert hjerterate, respirasjon og muskelrate.

Kilde: Porges, 2007

  • Når en går ned i aktivering (hypo-aktivering) kan en bli nedstemt, føle tomhet, nummenhet, dissosiasjon og fjernhet. Alt en kanskje vil, er å være usynlig. Se figur til høyre.

Kilde: RVTS

  • Skammens kompass har fire retninger med ulike måter å reagere på når en kjenner skam:

    1. Tilbaketrekking – Isolering eller skjule seg for andre

    2. Selvangrep – Selvmordsvurdering eller machosisme

    3. Unnvikelse – Benektelse, distraksjon eller rusmisbruk

    4. Angrep mot andre – Projeksjon, verbale og fysiske utfall eller sadisme.

Kilde: Nathanson, Psykologtidsskriftet

  • Skyldfølelse er følelsen av å ha overtrådt en norm (gjort noe galt). Skyldfølelsen kan motivere individet til å «gjøre det godt igjen», og er dermed mer konstruktiv en skam, hvor selvet blir rammet.

Kilde: Store norske leksikon

  • Skam er en sosial følelse som oppstår i møte med den tenkte andre – når vi ser oss selv i den andres øyne og opplever / er redd for at vi blir vurdert som et uattraktivt / «feil» objekt.

Kilde: Online psykologene

  • Googler en ordet skam, er det den populære NRK-serien «Skam» fra 2015 som dominerer treffene.

Skam kan fungere som en samlebetegnelse for:

  • Å være «klein» og flau

  • Selvbebreidelse og selvstraff

  • Er streng og har høye krav, ideal, ambisjoner – bruker ofte imperativ og sier til seg selv at jeg «må / bør / alltid / aldri»

  • Selvkritikk og de-evaluering av seg selv

  • Dårlig selvtillit

  • Lav selvfølelse

  • Dårlig selvbilde

  • Følelse av lav selvverdi og at man ikke er «verdt noe godt».

Kilde: Online psykologene

Reaksjoner ved skam­følelse:

  • Unngå øyekontakt (ønsker ikke å se seg selv i den andres øyne)

  • Er veldig var for andres reaksjoner, perspektiv og vurderinger

  • Tar hele tiden metaperspektiv og ser seg selv utenfra med andres strenge øyne

  • Henger med hodet og overkroppen – og gjør / føler seg liten

  • Rødmer og blir varm i fjeset

  • Unngår og unnviker andre og situasjoner

  • Føyer seg og underkaster seg andres vilje og ønske

  • Kan være sint, de-evaluerende og kritisk mot seg selv.

Kilde: Online psykologene