Kirurgi kurerer tilstanden

Hudlegen forteller at kirurgisk behandling er aktuelt ikke bare ved alvorlig HS, men også ved mildere og moderate former.

– Kirurgi er den eneste behandling som kan kurere tilstanden, og tidlig behandling kan forhindre at sykdommen utvikles til mer alvorlig og invalidiserende sykdom.

Antonsen er bekymret for at situasjonen med de lange vente­listene vil forverre sykdommen for HS­pasientene.

– I ventetiden ser vi at en andel pasienter får kraftig forverret sykdom og kirurgiske inngrep blir derfor mer omfattende og tilhelingstiden blir tilsvarende forlenget. Flere pasienter med alvorlig sykdom ved lysker og kjønnsorgan, utvikler symptomer med betydelige og ofte irreversible genitale ødemer. Andre utvikler overvekt og følgesykdommer som diabetes som kompliserer videre behandling. Sammenlignet med andre sykdommer har pasienter med alvorlig HS svært redusert livskvalitet og mange faller ut av både skole og arbeidsliv, utdyper han.

– Finnes det andre behandlingstilbud for disse pasientene, mens de venter?

– Pasienter blir behandlet med antibiotika som noen kan ha god nytte av, men som regel har dette begrenset og midlertidig virkning hos de med alvorlig sykdom. Biologisk behandling er blitt mer tilgjengelig de siste årene, og mange har nytte av det. Men svært mange utvikler antistoffer mot denne behandlingen som gjør at virkningen avtar. Det er derfor svært viktig at disse pasientene blir kirurgisk behandlet før virkningen av medisinsk behandling avtar og sykdommen utvikles.

– Ikke godt nok tilbud

Jan Cezary Sitek er seksjonsleder og overlege ved Seksjon for hudsykdommer på Rikshospitalet. Han støtter Antonsen i bekymringen over de lange ventelistene til kirurgisk behandling av HS.

Ifølge han er det en rekke årsaker til de lange ventelistene for kirurgisk behandling for HS-pasienter Helse Sør-Øst-området.

– For det første bor det over 3.1 millioner mennesker i dette området. Antallet HS-pasienter som har nytte av kirurgi er dermed tilsvarende høyt. Kirurgisk behandling med god og varig effekt har i svært varierende grad blitt tilbudt til HS-pasienter opp gjennom årene. Dette gjelder rundt omkring ved alle sykehus i Helse Sør-Øst. HS-kirurgi har alltid vært lavt prioritert blant kirurger og ofte blitt utført av ferske assistentleger, med andre ord er det en litt harelabb-innstilling som preger. Ved hudavdelingen ved Oslo universitetssykehus hadde vi ingen egen erfaring med HS-kirurgi frem til for relativt få år siden, men i dag er Rikshospitalet den eneste hudavdelingen som tilbyr HS-kirurgi i Helse Sør-Øst, forteller han.

Underskog av HS-pasienter

Ifølge seksjonslederen er det skjedd flere ting etter at hudavdelingen på Rikshospitalet startet med regelmessig utredning og oppfølging av HS-pasienter, samt kirurgisk behandling som inkluderer både CO2-laseroperasjoner og konvensjonell kirurgi.

– En stor underskog av pasienter som tidligere ikke er kjent, har dukket opp og blitt henvist til oss siden jungeltelegrafen forteller at vi nå tilbyr slik behandling. Dette er pasienter fra hele området, ikke bare i Oslo universitetssykehus sitt lokalsykehusområde. Disse er trengende, men har tidligere slått seg til ro med beskjeden om at det ikke er så mye å gjøre med sykdommen. Nå som det er økt oppmerksomhet om nytten av kirurgi og nye medisiner, dukker pasientene opp. Dessuten har mange kirurgiske avdelinger rundt omkring på sykehusene begynt å henvise pasientene til oss istedenfor å operere selv.

Sitek sier videre at når hudavdelingen på Rikshospitalet henviser pasienter til kirurgiske avdeling på lokalsykehusene de tilhører, blir henvisningene i stor grad avslått, og han påpeker at selv spesialiserte plastikkirurgiske avdelinger avslår pasienter til kirurgi.

– Noen kirurgiske avdelinger bryter imidlertid med dette mønsteret og imøtekommer pasientenes kirurgiske behov – det er viktig å understreke. Men det er kun et fåtall.

Siden vi utreder og behandler HS-pasienter fra hele Helse Sør-Øst-området og har et tilbud om kirurgi, blir pasientene satt på venteliste for kirurgi hos oss. Så lenge vi har et etablert tilbud kan vi ikke la være å sette pasientene på ventelisten, selv om ventelisten er blitt svært lang, mellom tre og fire år nå.

Økte ressurser

– Hva gjøres fra deres hold for å redusere disse ventelistene?

– Vi har økt antallet leger som er med i håndteringen av HS-pasientene. Vi har avsatt økte ressurser både til utredning, oppstart med medikamenter og kirurgisk behandling av HS-pasientene. Vi har fått på plass et kirurgisk tilbud på både poliklinikken vår og ved dagkirurgen for pasientene, etter at sistnevnte falt bort en periode. I tillegg kan jeg nevne at vi har hatt langvarige drøftinger med ledelsen ved Oslo universitetssykehus om situasjonen og behovet for å forplikte lokalsykehusene til å ta sin del av den kirurgiske behandlingen. Vi har utarbeidet en anbefaling for kirurgisk behandling ved HS som en del av arbeidet med å bringe saken opp på Helse Sør-Øst-nivå, og vi har søkt regionene om private kjøp av operasjoner for HS av mild til moderat grad, sier Jan Cezary Sitek.