Når det er flaut

Sansing og seksualitet. Når vi er flaue over kroppen vår og skammer oss over hvordan vi ser ut, kan vi mennesker ha en tendens til å overføre våre egne tanker om oss selv, til andre. Tankene våre kan kanskje være: «Hun kommer til å være flau over å bli sett sammen med meg», eller «Han kommer til å synes jeg ser ekkel ut» og kanskje «Hun liker meg nå, men hun kommer ikke til å like meg når hun ser meg naken».

Vi blir redd for at andre ikke kommer til å synes vi er attraktive. Når vi skammer oss over visse ting ved oss selv, kan vi begynne å unngå visse situasjoner. Jeg orker ikke gå i det selskapet. Jeg vil ikke på stevnemøtet likevel. Jeg liker meg ikke på stranden. Jeg tør ikke vise meg naken for kjæresten min. Unngåelsen kan bli løsningen på problemet. Årsaken til at vi starter å unngå visse typer situasjoner kan være mange. Å leve med noen typer kronisk hudsykdommer kan føre til nedsatt livskvalitet og økt risiko for mentale helseplager som angst og depresjon, og for noen kan dette være grunnen til at noen situasjoner unngås.

Når vi skal treffe en potensiell partner vil vi gjerne være fornøyde med oss selv. Vi vil vise oss frem fra vår beste side. Vi vil se fine ut. Dersom det er noe vi ikke er fornøyde med, forsøker vi kanskje å dekke det til. Det kan være en kvise på nesen, valken på magen, vikene som er blitt høyere, eller utslett og sår på kroppen.

Tildekking av kroppen funker ofte der og da. På kort sikt kan dette være en løsning på problemet. Men hvordan vil det være i lengden? Hva med på date nummer to? Det er jo litt synd å måtte dekke til kroppen da også? Og hva med når alle klærne skal tas av, fordi vi har lyst til å ha sex?

I denne artikkelen skal jeg skrive litt om huden og seksualiteten. Jeg skal fortelle om huden som sanseorgan og stigma knyttet til hudens utseende. Jeg skal også fortelle litt om hudsykdom og seksualitet. Jeg vil forsøke å vise deg at det du har kjent på, eller kanskje kjenner på akkurat nå – er veldig normalt. Det betyr ikke at det ikke er et problem som skal anerkjennes.

Hud og sansene. Huden er kroppens største føleorgan – huden vår sanser! Huden gir oss informasjon om det som foregår nærmest kroppen. Synet, hørselen og luktesansen kan oppfatte informasjon på avstand. Smakssansen og berøringssansen gir oss informasjon om det som er helt i nærheten – eller i kontakt med kroppen. Smakssansen kontrollerer kjemiske inntrykk. Smakte det surt eller salt mon tro? Huden gir oss informasjon ved å registrere trykk og temperatur. Kjenner du et kilende stryk mot huden fra en fjær? Eller er det den skjærende smerten da du traff fingeren, istedenfor spikeren, med hammeren?

Tett i tett i huden vår sitter det følesensorer som ligger og venter på å sende hjernen signaler om hva som skjer utenfor kroppen vår. Disse bittesmå følesensorene er egentlig spesialiserte nerveceller som sender impulser fra huden, igjennom ryggmargen og opp til hjernen. Når signalet ankommer hjernen blir signalet registrert og analysert for å vurdere hva det er huden har oppdaget. Kroppen sender disse signalene lynraskt, og de raskeste signalene fra huden til hjernen går med en hastighet på opptil 360 kilometer i timen. Det fører til at vi reagerer som vi gjør, hver dag gjennom hele livet. Er det ikke fantastisk?

Hudens sansefunksjon er faktisk så eksepsjonell at det er vanskelig å forestille seg hvordan det hadde kjentes ut om alle følesensorene i huden plutselig ble borte. Hvordan skulle vi da kunne skille mellom oss selv og verden rundt?

Noen mennesker med nervesykdommer eller nerveskader opplever at hudens følelse forsvinner i deler av kroppen. Selv kan jeg kun relatere til følelsen da jeg i korte øyeblikk kan oppleve at en arm eller fot «sovner» etter å ha vært i klem en liten stund. Den midlertidige lammelsen er en uggen følelse – heldigvis raskt forbigående, men allikevel nok til at jeg kjenner hvor merkelig deler av kroppen oppleves når følelsesansen svekkes.

Hvorfor forteller jeg deg dette i en artikkel om seksualitet, tenker du kanskje? Jo, nettopp fordi huden som sanseorgan står helt sentralt i vår seksualitet. De fleste av oss opplever gjerne berøring som hudkontakt mellom mennesker. Å berøre noen, eller å bli berørt. Å klemme noen og å få en god varm klem tilbake. Uten hudens sansefunksjon hadde ikke kysset kjentes ut som et kyss.

Når vi opplever å bli berørt på en måte vi synes er god, aktiveres den delen av nervesystemet som får oss til å slappe av. Vi opplever trygghet og stress i kroppen reduseres. Dette er blant annet fordi hormonet oxytocin blir sendt ut i kroppen. Oxytocin kalles gjerne kjærlighetshormonet eller antistresshormonet og står i sterk kontrast til måten hjernen vår reagerer når vi føler smerte, stress og redsel.

Ved en orgasme jobber hjernen flittig. En orgasme frigjør signalstoffet dopamin. Dopamin får oss til å føle oss lykkelige og oppstemt. Oxytocin skilles også ut ved en orgasme og spiller en viktig rolle for at vi skal oppleve tilknytning og velvære.

Huden spiller en fantastisk rolle i vår intimitet til oss selv og i det seksuelle samspillet. Før vi innleder intime relasjoner, før vi kommer helt nær hverandre med kroppen, er det andre deler av vårt sanseapparat som får en viktig rolle. Nemlig synet og hørselen.

«Når vi opplever å bli berørt på en måte vi synes er god, aktiveres den delen av nervesystemet som får oss til å slappe av»

Huden og utseende. Før hud møter hud, møtes øynene. Den nå avdøde hudlegen og forfatteren Ole Fyrand beskrev følgende i boken sin med tittelen «Det gåtefulle språket – om hudens kommunikasjon»: «I menneskets symbolverden avspeiles menneskets indre i dets ytre, både biologisk og kulturelt. Til en viss grad kan vi forme oss selv i det ytre bildet av hvem vi vil være».

Jeg synes dette sitatet er godt. Det sier oss noe om utseendets betydning for mennesket. Hvordan vi ser ut og fremstiller oss selv, er av betydning. Men hvor stor plass i samfunnet skal fokuset på utseende få?

Huden kler kroppen. Det vet vi. Men vi tenker kanskje ikke så mye over den andre huden? Den andre huden som også kler, beskytter og uttrykker kroppene våre. Nemlig klærne. Vi er den eneste arten på jorden som har klær. I dyreriket er det huden og pelsen som dekker behovet. Siden vi mennesker bærer klær har vi mulighet til å skape et nytt uttrykk, et selvvalgt uttrykk som sier noe om oss, til alle andre. Klær har en praktisk funksjon, men fungerer også godt som dekor og symbol på sosial status. Sminke eller kroppsmaling spiller en større eller mindre rolle i de fleste kulturer, og det er slett ikke et moderne fenomen. Bruk av sminke kan spores tilbake til menneskets opprinnelse.

Vi mennesker er så opptatt av å manipulere utseende som et sosialt utrykk at jeg vil tørre å påstå at de aller færreste mennesker ikke holder på med det i en eller annen grad. Vi endrer hårsveis og pynter på neglene. Vi fjerner hårvekst på ulike deler av kroppen og noen pynter huden med tatoveringer.

Hva er det vi strekker oss mot? Hva er normalen?

Sannheten er kanskje at vi alle rett og slett er helt perfekte unormale. Til og med de menneskene som tilsynelatende passer godt inn i storsamfunnets støpeform.

Hudsykdom og stigma. Huden har en signaleffekt, både biologisk og sosialt. Jeg kan ikke skrive om dette temaet uten å skrive om huden og stigmaet.

Ifølge Store norske leksikon betyr stigma og stigmatisering i overført betydning det å merke noen negativt i sosial sammenheng. Menneskets historie er dessverre rik på stigmatisering av både enkeltindivider og folkegrupper. Når vi snakker om hudsykdom, kommer ofte spedalskhet (lepra) opp når vi diskuterer hud og stigma. I middelalderen ble de første leprahospitalene i Norge åpnet. Tidlig på 1400-tallet sto St. Jørgen Hospital i Bergen klart for sine pasienter⁷.

«Det fremkommer også i forskningen at mennesker med hudsykdom opplever stigma og at denne opplevelsen således kan føre til skamfølelse og endret selvbilde»

Hospitalet – som nåer et bymuseum, rommer mange historier. Jeg var der ofte i barndommen for å høre historiene om pasientene som levde der, bli gjenfortalt. Årsaken til lepra visste man ikke på den tiden. Var det en straff fra Gud? Var det ubalanse i kroppen i forhold til verdens elementer? Var det smittsomt eller arvelig? Det ubestridelige var samfunnets frykt og frykten for å få sykdommen inn i egen husstand. Synlige utslett med deformasjoner og spredning av sykdommen til hjernen var et kjent trekk ved sykdommen. Noen pasienter levde mesteparten av sitt liv på St. Jørgens hospital i Bergen. Isolert fra samfunnet ellers. De to siste pasientene døde i 1946. De hadde bodd på hospitalet i 50 år⁷.

I 1873 fant den norske legen Gerhard Armauer Hansen ut at sykdommen skyldes en infeksjon i huden med bakterien Mycobacterium Leprae (Leprabasillen). Sykdommen finnes fortsatt den dag i dag, men er uvanlig i Norge og kan effektivt behandles med antibiotika⁸. Da som nå, stigmatiseres mennesker med lepra. En gang i tiden var lepra en fellesbetegnelse på både eksem, psoriasis og andre sykdommer med symptomer fra huden. I dag vet vi bedre.

Likevel opplever mennesker med hudsykdommer fortsatt å få uønskede blikk og kommentarer fra fremmede på gaten, eller på stranden. Det fremkommer også i forskningen at mennesker med hudsykdom opplever stigma og at denne opplevelsen således kan føre til skamfølelse og endret selvbilde. Noen kan bli redde for å bli avvist av andre mennesker, føle at en ikke passer inn, frykt for hva andre tenker, skyldfølelse og skam – alt knyttet opp mot det å ha en synlig sykdom⁴.

Hudsykdom og seksualitet. «Vi blir ikke oppmerksomme på betydningen av berøringssansen, før huden ikke lenger sender stimuli til hjernen – enten fordi nervesystemet er satt ut av spill, eller fordi ingen berører oss»¹, er et sitat fra Ole Fyrand.

Michela Barisone og hennes kolleger publiserte i 2020 en metaanalyse i tidsskriftet Journal of Clinical Nursing. En metaanalyse er en artikkel som slår sammen resultater av flere enkeltstående forskningsartikler. I denne sammenheng ble ti forskningsartikler basert på menneskers opplevelser av det å ha hudsykdom og påvirkning av seksualitet vurdert og analysert.

Analysen til Barisone fant fire temaer som gikk igjen hos mennesker med hudsykdom:

• Flauhet og skam

• Å føle seg uattraktiv og unngåelse av seksuell aktivitet

• Problemer i parforholdet

• Mangel på profesjonell støtte

Det er viktig at det gjøres forskning på psykososial helse, deriblant seksualitet. Det ser nå ut til at det forskes mer på både livskvalitet og seksualitet innenfor ulike helseprofesjoner. Mekanismene er komplekse og ikke alltid lett å beskrive med nøyaktighet. Kanskje ikke så rart når det er snakk om mennesket i sitt biologiske, sosiale og psykologiske samspill?

«Det er like normalt at flauhet, skam og lavt selvbilde kan føre til at man ikke lever ut seksualiteten sin slik en ønsker. At en tar avstand. Unngår intimiteten»

Et viktig poeng for meg er forståelsen av at seksuelle problemstillinger ikke alltid handler om seksuell dysfunksjon som ereksjonssvikt, orgasmeproblemer eller andre fysiologiske endringer som direkte påvirker evnen til å ha sex. Det er like normalt at flauhet, skam og lavt selvbilde kan føre til at man ikke lever ut seksualiteten sin slik en ønsker. At en tar avstand. Unngår intimiteten.

Dersom hudsykdommen er belastende slik at den bidrar til å drive negative tanker og opplevelser, så må det adresseres. Både i helsevesenet og i samfunnet generelt. Samtidig så er det viktig å vite at de aller fleste av oss fra tid til annen er misfornøyde med et eller annet ved oss selv i møte med andre. Uansett om vi snakker romantikk eller ikke – og uavhengig av hudsykdom eller ei.

Alle mennesker trenger nærhet. Noen mer enn andre. Vi er alle forskjellige. Uansett om du er singel i tyveårene eller har vært gift i 30 år – det skjer noe med oss når hud møter hud. Det være seg en god klem fra en venn eller ved seksuell lek med din partner. Seksualitet er ikke bare samleie og reproduksjon. Det er en helseressurs tildelt oss fra livets begynnelse, som vi rår over selv og bør få praktisere slik vi ønsker. Fri fra skam. Fri fra stigma.

Temahefte om seksualitet

Kronisk sykdom kan påvirke seksuell helse i negativ retning, og det er normalt å kjenne på endringer i seksualitet når du har en kronisk hud- eller leddsykdom. Samtidig er det viktig at du vet hva du kan gjøre selv, og hvordan du kan få hjelp til å mestre seksuelle utfordringer. Psoriasis- og eksemforbundet har laget et temahefte der du kan få råd og tips om dette. Temaheftet ble lansert tidligere i år og kan bestilles på Psoriasis- og eksemforbundets nettside hudportalen.no. Illustrasjonene i temaheftet er laget av illustratør Anna Granqvist (se illustrasjonen til høyre og på side 14).