Salve, lys, tabletter eller sprøyte?

Om spalten:

I spalten «Hudlegen har ordet» skriver Petter Gjersvik om ulike temaer som er knyttet til hud og hudsykdommer. Gjersvik er hudlege og tidligere professor ved Universitetet i Oslo og Seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus. Han var leder i Norsk forening for dermatologi og venerologi (Hudlegeforeningen) i perioden 2013-2019.

Psoriasis kjennetegnes av røde, skjellende, tykke flekker spredt rundt på kroppen, men er særlig vanlig på strekkesiden av armer og bein. Hos mennesker med mørkere hud kan utslettet ha en lilla eller grålig farge. Sykdommen er i stor grad arvelig, og dessverre finnes det ingen helbredende behandling.

Likevel finnes det mye behandling som kan gjøre utslettet mindre utbredt og mindre uttalt. Best effekt har de såkalte biologiske legemidlene. De fleste av disse gis som sprøyte av pasienten selv. Midlene er svært dyre, selv om prisen for mange av dem har gått kraftig ned de siste årene. Så hvorfor får ikke alle med psoriasis slik behandling?

Svaret er at de fleste med psoriasis kan klare seg med andre former for behandling. De med kun noen få flekker på albuer og knær, kan smøre utslettet med salver med kortison eller et D-vitamin-liknende stoff. Har man mer utbredt utslett, vil lysbehandling hos en hudlege være mer aktuelt.

Hvis dette ikke virker, er det aktuelt med tablettbehandling. Metotreksat er det midlet som har vært mest brukt i mange år. Dette er en form for cellegift som gis i lav dose kun én gang i uken. De fleste tåler behandlingen godt, men noen blir kvalme, og alle må ta regelmessige blodprøver for å sikre seg mot skade på blant annet lever og nyrer. Ciklosporin, som er mest kjent som et legemiddel for organtransplanterte, kan også være aktuelt. Retinoider, det vil si vitamin A-lignende preparater, kan vurderes ved svært tykke psoriasis-flekker. De siste årene har det dessuten kommet flere nye legemidler i tablettform mot psoriasis. (Uansett hvilken behandling som velges, må man sørge for å fjerne skjellingen som er typisk for psoriasis. Dette gjøres ved å smøre flekkene med salicylsyresalve eller karbamidsalve.)

«Alle pasienter med psoriasis skal ikke ha samme behandling»

Behandling ved psoriasis omtales ofte som en behandlingstrapp, der det første trinnet er salvebehandling. Hvis dette ikke har effekt eller utslettet er for utbredt, går man opp ett trinn til lysbehandling. På de neste trinnene er tabletter og sprøyte. Noen pasienter har så mye utslett at man går opp til de øverste trinnene med en gang, og for at biologiske legemidler skal være aktuelt, må tablettbehandling være forsøkt først.

Hva foretrekker du selv som pasient? Dette er det viktig at hudlegen (eller fastlegen) spør om, og at du som pasienten tar stilling til. Noen synes smørebehandling er lettvint og greit, mens andre synes det er klissete, tidkrevende og omstendelig. Lysbehandling innebærer reise til hudlege tre ganger i uken i flere uker, så hvis reisen blir lang, blir slik behandling tidkrevende og dermed kanskje mindre aktuell. Noen ønsker ikke å ta tabletter eller bruke sprøyte fordi de er engstlige for bivirkninger.

Valg av behandling ved psoriasis må bestemmes av lege og pasient i fellesskap. Du som pasient må være informert om fordeler og ulemper med alle aktuelle behandlingsformer. Samvalg, kalles det. Pasient og lege skal sammen vurdere hva som er best behandling. Alle pasienter med psoriasis skal ikke ha samme behandling. Men alle skal ha den behandlingen som passer akkurat dem best.