Aktuelt
4/2023

– Spennende forskningsnyheter

Årets EADV-konferanse presenterte flere gode forskningsnyheter for hudpasienter.

Tekst:
Thrasyvoulos Tzellos

Overlege på Nordlandssykehuset i Bodø

Forskning på bimekizumab, som ble presentert på EADV-konferansen, viser positive data på drenering av fistler.

Konferansen European Academy of Dermatology and Venerology (EADV) ble arrangert 11.-14. oktober i Berlin. Og konferansen var fylt av spennende forskningsnyheter som kan føre til flere behandlingsmuligheter og mer håp for hudpasienter. Her er et utdrag av forskningsnyhetene som ble presentert på kongressen:

Atopisk eksem

JAK-hemmere (Janus-kinase-hemmere) er en nylig introdusert gruppe av legemidler i behandlingen av atopisk eksem. Denne typen legemidler hemmer enzymet janus-kinase, som medfører at visse betennelsesstoffer (blant annet cytokinene interleukin-6 og IFN-γ2) blir mindre aktive. Dermed hemmes betennelsen. Cytokiner er signalprotein som er involvert i en tidlig fase av en betennelse.

Det er blant annet forsket på virkestoffet upadacitinib (legemiddelet Rinvoq) som tilhører denne gruppen legemiddel. Resultater fra fase tre-studier viser en signifikant reduksjon av kløe og hudutslett som varer over 140 uker. Det gjelder både for ungdommer (12-17 år) og voksne som har atopisk eksem. Upadacitinib var godt tolerert med langvarig sikkehetsprofil i samsvar med profilen av tidligere tidspunkter.

En post hoc-analyse av en fase tre head to head-studie av JAK-hemmeren med virkestoff abrocitinib (legemiddelet Cibinqo) sammelignet dette legemiddelet med virkestoffet dupilumab (legemiddelet Dupixent). Analysen viser at voksne pasienter som brukte abrocitnib hadde høyere sjanse for å oppnå super-respons sammeliknet med pasienter som brukte dupilumab. Langvarige data fra fase tre-studie av behandling med abrocitinib viser også at effekten varer over 112 uker med stabil sikkerhetsprofil.

«Effektiv drenering av fistler er fortsatt et behov i behandlingen av HS»

Behovet for nye behandlinger

Behovet for nye behandlinger mot atopisk eksem er fortsatt stor. Topikal ikke-steorid-behandling er fortsatt et behandlingsalternativ vi trenger. Kremen Tapinarof viser lovende fase tre-data for både voksne og barn med atopisk eksem. To studier (ADORING 1 og 2) viser at denne kremen kan være en effektiv behandling av atopisk eksem for pasienter helt ned i to-­årsalderen.

IL-13-hemmeren (Interleukin-­13-hemmeren) lebrikizumab (Ebglyss) er en ny type biologisk behandling mot atopisk eksem. Interleukiner en type cytokin (signalmolekyl) som fremmer autoimmune og inflammatoriske prosesser. Analyse av fase tre-studier viser at oppnåd effekt varer over 52 uker. Lebrikizumab var også effektiv for pasienter som ikke hadde god effekt av behandlingen av cyclosporine (legemiddelet Ciklosporin).

Håndeksem

Det er også fortsatt behov for mer effektive behandlingsalternativer av alvorlig håndeksem – både irritant og allergisk kontakttype. Dupilumab (Dupixent) en godt etablert behandling mot atopisk eksem, som også viser lovende data som en mulig effektiv behandling mot håndeksem. Etter 16 uker med dupiluman-behandling oppnådde 95 prosent av pasientene som prøvde dette legemiddelet 75 prosent forbedring av alvorlig håndeksem.

Hidradenitis suppurativa (HS)

IL-17-hemmere (Interleukin-­17-hemmere) secukinumab (lege­middelet Cosentyx) og bimekizumab (lege­middelet Bimzelx) viser spennende data for behandling av hidradenitis suppurativa (HS), særlig når det gjelder drenering av fistler. Effektiv drenering av fistler er fortsatt et behov i behandlingen av HS. En fistel er en rørformet kanal mellom to hulformede organer eller et hulformet organ og huden. Det er den mest plagsomme lesjon for HS pasienter. En lesjon defineres som et abnormalt vev som er skadet av sykdom eller traume.

Secukinumab er en nylig godkjent behandling mot HS, og data som ble presentert på EADV-kongressen viser at 65 prosent av pasienter med moderat eller alvorlig smerternivå opplevde å få milde eller ingen smerter etter ett år. Bruk av secukinumab førte også til mindre bruk av smerte­stillende behandling.Bime­kizumab viser også positive data mot drenering av fistler

Fase to-studie av virkestoffet upatacitinib (legemiddelet Rinvoq) i behandling av HS som ble presentert i EADV, viser også positiv effekt mot inflammasjon. Fase tre-studiet av dette legemiddelet har allerede startet. Flere behandlings­muligheter for våre HS-pasienter betyr større sjanse for at vi kan oppleve positiv effekt med sikkerhet.

Psoriasis

Data fra fase tre-studie av virkestoffet bimekizumab (legemiddelet Bimzelx) viser at det er en effektiv behandling opptil ett år etter for pasienter med både psoriasis og artritt. Det viser også at behandlingen har vedvarende effekt og stabil sikkerhetsprofil både for pasienter med og uten tidligere behandling av TNF-hemmere. TNF er signalprotein (cytokin) som er involvert i en tidlig fase av inflammasjon. Midler som hemmer TNF (TNF-hemmere eller -blokkere), slik som de biologiske legemidlene, har vist seg å være effektive i behandlingen av inflammatoriske, autoimmune sykdommer.

Kronisk spontan urtikaria

Evidensbasert behandling av kronisk spontan urtikaria (elveblest) er fortastt begrenset til antihistaminer og omalizumab (legemiddelet Xolair). Data fra fase to b-studie av legemiddelet remibrutinib (LOU064) viser at dette kan være en effektiv tablett­behandling (ikke sprøyter) mot elveblester og kløe. Behandlingen kan også forbedre livskvaliteten og søvn for elveblestpasienter.

Thrasyvoulos Tzellos er medlem i styret til EADV og medlem i redaksjonsrådet til Hud & Helse.

Kliniske studier:

Kliniske studier utføres på mennesker for å undersøke virkningen av ulike behandlinger, somnye legemidler. Poenget med kliniske studier er å skaffe kunnskap om syk­dommer, virkning og bivirkninger av ulike typer behandlinger og hvilken behandling som er den beste. Kliniske studier deles inn i fire faser.

Fase 1: Humanfarmakologiske studier

Dette er første dose til mennesker, enten friske frivillige eller til pasienter som har den aktuelle sykdommen. Behandlingen gis i en kort periode, og blant annet undersøkes dose-toleransen.

Fase 2: Terapeutisk eksplorative studier

Her undersøkes den terapeutisk effekten hos et mindre antall pasienter. Det foregår gjennom studier med veldefinerte pasientgrupper.

Fase 3: Terapeutisk bekreftende studier

Dette er større kontrollerte studier på effekten og sikkerheten av en behandling i den aktuelle pasientgruppen. Det sammenlignes ofte med etablert behandling. Når fase 3 er avsluttet, har man som regel tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne søke om markedsføringstillatelse (godkjenning) for legemidlet. Fase 3-studier kan også være studier på allerede godkjente legemidler, men på en ny indikasjon.

Fase 4: Terapeutisk bruk

Disse studiene gjelder legemidler som har markedsføringstillatelse, innenfor rammen av godkjent produktinformasjon (SmPC). Hensikten med studien kan være å samle mer informasjon om effekt. Hensikten kan også være å studere helseøkonomiske aspekter.

Post hoc-analyse:

En posthoc-analyse gjennomføres etter den allerede planlagte dataanalysen. Formålet med en post hoc-analyse er å lete etter nye sammenhenger som man ikke hadde forventet.

Head to head-studier:

En head to head-studie er en klinisk studie der to eller flere medikamenter sammenlignes.

Kilder: Statens legemiddelverk, hudoghelse.no og helsenorge.no.