Hjernen og huden

Hudlege Jon Anders Halvorsen har jobbet mye med tematikken hudsykdommer og psykisk helse både i møte med pasienter og som forsker. Halvorsen er dr. philos (phd), avtalespesialist og gjesteforeleser ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet den populærvitenskapelige boken «Huden er guden».

I sitt foredrag snakket han om forholdet mellom hjernen og huden, om hvordan huden reagerer på følelser.

– Jeg tror at denne konferansen vil gjøre at man tenker mer på denne sammenhengen mellom huden og det psykiske og at man har en større aksept for en sånn sammenheng.

Han tror at det nok er noe hos behandlere, pasienter og befolkningen som gjør det noen ganger litt vondt å ta tak i sammenhengen mellom hudsykdommer og det psykiske.

– Man sier at det er et skille mellom det psykiske og det kroppslige, men det er krefter i oss som nok vil at dette skillet også skal være der. Det må vi prøve å bekjempe og jobbe imot. Det er litt skummelt å gå inn i, og det har nok noe å gjøre med at psykisk sykdom er skambelagt. Hvis man blir psykisk syk, så assosieres det lettere med at man har litt skyld i det selv. Men hvis man blir syk i kroppen og huden, så er det litt mer tilfeldig. Det er selvfølgelig ikke alltid sant, men det er fordommer knyttet til psykisk sykdom som gjør at det kan være utfordrende å håndtere sammenhengen mellom hudsykdommer og psykisk sykdom, sa Halvorsen.

Pasientstemmen

På konferansen fortalte flere hudpasienter om hvordan de opplevde det å ha psykiske utfordringer på grunn av sine diagnoser.

Kenneth Waksvik fikk psoriasis da han var omtrent 17 år, og ti år etter fikk han diagnosen psoriasisartritt (PsA). For han var det i en periode virkelig ille.

– Da jeg var ung, taklet jeg det ikke og jeg ville ikke leve. Jeg lå i senga mi, og moren min var bekymret. Det hjalp å få god oppfølging hos hudlege og gode samtaler med sykepleiere og helsesekretærer som så hele meg, fortalte han.

Waksvik innrømmet at det kanskje er lettere å akseptere sykdommen hos andre enn seg selv.

– Jeg er opptatt av at andre skal godta og akseptere sykdommen sin, men da jeg fikk et lite utbrudd en gang oppdaget jeg at jeg ikke er så veldig god til å godta det selv.

Unngikk rosa genser

Ida-Cecilie Linna har hidradenitis suppurativa (HS), som hun har hatt siden hun var 13 år. På konferansen kunne hun fortelle at det har tatt på psykisk å ha denne sykdommen.

– Det går på hvordan du ser på deg selv, slik som nå. Jeg har kuler hele tiden, men jeg går kledd slik at ingen ser det. Jeg går på jobb, og folk ser på meg som frisk. Men jeg går på jobb med kanskje smerter hele dagen. I dag kunne jeg kanskje tenkt å ha på meg en rosa genser, men jeg er redd for at da vil folk se sykdommen min. Jeg tør ikke og vil gjemme meg.

– Til og med på en arena som dette hvor jeg vil tro det er få fordommer, er det fortsatt vanskelig å vise seg som den man er? spurte konferansier Kaveh Rashidi.

– Ja, i mange tilfeller er det slik, svarte Linna.

På konferansen deltok også ektemannen hennes, John Linna, i samtalen med Rashidi. Han fortalte at hun har hele tiden vært ærlig om sykdommen og hvordan det har vært for henne.

– En dag kan være veldig bra. En annen dag kan hun være dårlig. Hun er veldig flink til å si fra til meg, men jeg tror ikke jeg får innblikk i alt, innrømmet ektemannen.

Rashidi lurte også på om ekteparet fikk tid til å være kjærester oppi alt dette. Ekteparet kunne berolige han der.

– Vi har et veldig godt forhold på den måten. Vi er mann og kone, vi, sa John Linna.

– Jeg tror det hjelper at vi er åpne, la Ida-Cecilie Linna til.

Aktuell forskning

Hudlege og psykiater Florence Dalgard har forsket mye på psykodermatologi – samspillet mellom hudsykdommer og mental helse. Hun er dosent ved Universitetet i Lund i Sverige. Hun er også president i den europeiske foreningen for psykodermatologi, og for noen år siden bygget hun opp en psykodermatologisk enhet i Sverige.

På konferansen presenterte hun aktuell forskning på temaet. Hun viste blant annet til forskning i 13 europeiske land, der omtrent 5 000 hudpasienter ble spurt om psykiske utfordringer.

– Man fant ut at 10 prosent av pasientene hadde en behandlingskrevende (klinisk) depresjon og 17 prosent hadde angst. Dette er en veldig viktig studie fordi den satte hudsykdommer på kartet når det gjaldt samsykelighet og psykisk helse. Det var flest personer med psoriasis og hånd­eksem som hadde klinisk depresjon. Når det gjelder angst var det flest med psoriasis, håndeksem og atopisk eksem, fortalte Dalgard.

Råd om stressmestring

Tonje Oord ga deltakerne råd om stressmestring i sitt foredrag «Stressmestring og verdibasert selvledelse». Hun er lege og gründer av samtalepraksisen SamtaleLegen.no.

– Dette med stress er viktig. Det er medvirkende eller utløsende faktor til en rekke både fysiske og psykiske sykdommer. Hvis vi tar det litt mer på alvor, så kan vi ligge et skritt foran og få muligheten til å redusere sykdom og plager, sa hun.

I en panelsamtale om hvordan pasientene blir møtt i helsevesenet, kom det frem at mange hudpasienter ikke får den hjelpen de trenger med sine psykiske utfordringer. Florence Dalgaard og Tonje Oord deltok i samtalen sammen med Katrine Eikeland, helsefaglig rådgiver i Psoriasis- og eksemforbundet (PEF), Kristine Fuskeland, undervisningssykepleier ved hudavdelingen ved Oslo universitetssykehus og Malin Landro Angeltveit, nestleder i PEF-ung.

– Det er få hudleger i landet, så det tar lang tid før pasientene får hjelpen de trenger. Det har vært en del endringer, så samtaler om hele livssituasjonen er blitt viktig, sa undervisningssykepleier Kristine Fuskeland ved hudavdelingen ved Universitetssykehuset i Oslo.

Undervisningssykepleieren fortalte også om samtaletilbudet som hudavdelingen tilbyr, der pasientene selv definerer problemstilling og hva samtalen skal handle om.

– Det gjorde at samtalen ble mye mer nyttig for pasienten, for da fikk vi konkretisert det som gjelder den enkelte pasienten.

– Helsemyndighetenes ansvar

Helsefaglig rådgiver Katrine Eikeland i PEF adresserte hvor ansvaret skal være.

– Vi vet at det å leve med kronisk hudsykdom kan føre til psykiske helseplager og redusert livskvalitet. Og mange føler seg ensomme og kjenner på sorg og smerter, angst og depresjon. Da tenker jeg at om det er hudlegen eller gjennom en sykepleiesamtale eller en samtale med en fastlege som har dette ansvaret, mener jeg at helsevesenet i hvert fall har et ansvar for å møte hudpasientene med et tilbud for å gi dem støtten i det. Det ligger ikke på pasienten selv å kartlegge og manøvrere i dette selv, kommenterte helsefaglig rådgiver Katrine Eikeland i PEF.

Nestleder i PEF-ung, Malin Landro Angeltveit, påpekte at mye av utfordringen i behandlingen er at hudsykdommer ofte varierer fra dag til dag.

– En morgen kan jeg være dekket av utslett, mens dagen etter har jeg nesten ingenting. Det kan ta kanskje fra seks til to år før du får time hos hudlege, og da vet jeg ikke hvordan hudsykdommen er. Å ha en likeperson på hudlegekontoret å snakke med hadde vært gull, og jeg savner å snakke med samme hudlege over lenger tid, sa hun.

Fatigue ved psoriasis

I sitt foredrag om fatigue (utmattethet) fremholdt spesialist revmatologi og indremedisin, Roald Omdal, at kronisk fatigue forekommer ved alle kroniske betennelsessykdommer. Omdal har forsket på fatigue ved psoriasis, og han er forskningsleder i Stavanger og professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

– Vi måler klinisk betydningsfull fatigue, som vil si at det er så mye fatigue at det påvirker dagliglivet i betydelig grad. Da ser vi at cirka 50 prosent av alle mennesker som har psoriasis, har så mye fatigue at det påvirker dagliglivet i betydelig grad, fortalte han.

Omdal påpekte at enkelte med psoriasis ikke opplever fatigue i det hele tatt.

– Selvfølgelig er det slik at noen mennesker med psoriasis har ingen fatigue i det hele tatt, mens andre har ekstrem fatigue. De fleste med psoriasis ligger et sted mellom ingenting og mye fatigue. Hvorfor er det slik? Det tror vi har å gjøre med gener.

Revmatolog, medical doctor (MD) og dr. philos (phd) Karen Minde Fagerli jobber ved enhet for klinisk forskning ved Diakonhjemmet sykehus. På konferansen snakket hun om årsaker til psykiske utfordringer ved psoriasisartritt.

– Psykiske plager forekommer ganske hyppig hos personer med psoriasisartritt. Det er et vesentlig problem, og det fører til nedsatt livskvalitet.

Hun refererte til en undersøkelse som viste at de som har artritt med psoriasis har mer psykiske plager enn de som har artritt uten psoriasis. Og de fant ut at forklaringen var smerter.

– Det var smerter som førte til økt forekomst av depresjon, utdypet Fagerli.

Fikk du ikke med deg Psoriasis- og eksemforbundets fagkonferanse Huden og psyken? Da kan du se opptaket på hudportalen.no/studio