Hudpleie
4/2023

Dempende alternativer

Hvis du har en hudsykdom, blir du ofte stilt overfor et stort spekter av alternative behandlingsmetoder. Enkelte har historiske røtter.

Tekst:
Guri Haram

Frilansjournalist

– Sammen med forskere i Tromsø, studerte jeg de arktiske artene og hvordan deres egenskaper kan stimulere og beskytte huden, sier gründeren Geir Håvard Kvalheim.

Foto: Johnny Vaet Nordskog

Noen hudpleieaktører kan ha gode hjelpemidler, men være uten kapital til en prosess for å bli godkjent som lege­middel. Noen ganger holder dog ikke alternativene det de lover. Vi har snakket med to aktører i hudpleiebransjen som mener de har noe å komme med.

Čuvget er en hudpleieserie med samiske røtter som gjør stor suksess i utlandet.

– Jeg tror veldig på naturen. Samene har brukt den som sitt eget lille apotek i hundrevis av år, sier Geir Håvard Kvalheim.

Han er gründer av Čuvget og leder for produkt og konsept i Scandinavian Beauty, en norsk hudpleiekjede.

– Mange hudsykdommer er koblet opp til en ubalanse i immunsystemet. Og hudsykdommer er sterkt tilknyttet hudinflammasjon. Psoriasis dreier seg om et overaktivt immunsystem. Langerhans-cellene* er sentrale her, de er egentlig immunceller som iblant blir overaktive og gir immunrespons. Andre ganger gjør hudsykdom eller aldring dem slappe som følge av en svekket hudbarriere, forklarer han.

«Legemiddelutvikling tar cirka ti år og koster deretter. Du skal være dyktig om du kommer under én milliard kroner i investeringer»

I 2010 startet Kvalheim opp gründerprosjektet.

– Jeg var ganske naiv! Selv om forskning er både dyrt og risikofylt, uten garantier for å tilføre bransjen noe nytt, skulle jeg forsøke meg på dette. Da begynte etableringen av et forskningslaboratorium innenfor dermatologi og farmasi. Jeg lærte om hudens funksjon, samt ingrediens-teknologi. Sammen med forskere i Tromsø, studerte jeg de arktiske artene og hvordan deres egenskaper kan stimulere og beskytte huden, sier han.

Arktisk sopp

Geir Håvard Kvalheim er inspirert av sine samiske røtter i sin hudpleieserie Čuvget.

Foto: Privat

Merket hans har derfor produkter med den arktiske soppen, chaga, en kraftig antioksidant. I serumet har de også betaglukaner.

– Vi har et godt grunnlag for å si at chaga skal hjelpe på problemhud, mens betaglukaner er en type molekyler som stimulerer hudens immunsystem. De fungerer som en slags personlig trener for langerhans-­cellene som igjen danner dette immunforsvaret. For å nå frem til langerhans-cellene er det best at betaglukanene kommer inn i huden via et serum. Et serum har høyere konsentrasjon av aktive virkestoffer enn krem, samt en konsistens som gjør at de trenger bedre gjennom det øverste hudlaget vårt. Sørger man for at immuncellene, langerhans, er friske og funksjonelle, vil det kunne hjelpe på hudproblemer, sier han.

For to år siden søkte han sammen med flere forskere, samt 17 andre europeiske selskaper om hundre millioner kroner i EU-midler for å utvikle ti nye hudpleie-ingredienser. Det fikk de bevilget.

– Det er et av de største innovasjonsprosjektene for hudpleieindustrien for øyeblikket, opplyser han.

Til dette ble det laget hudmodeller av levende hud som de nå forsker på. Et mål er å bruke noen av erfaringene for å forbedre hudkvaliteten generelt. Gjennombruddet kom på en større konferanse i USA. Verdens fremste forsker på stamcellebehandling, dr. Richard Miron, presenterte funnene for leger. De jobber alle med terapimetoden PRF (Platelet Rich Fibrin), blodplatekonsentrater til sårheling. Metoden følger samme prinsipper som vampyrbehandlingen PRP (Platelet-rich plasma), der huden påføres et traume og injiseres med pasientens egne blodplater.

– Miron fortalte at Čuvget har verdens beste produkt til å redusere nedetiden, tiden med hudirritasjon etter en behandling. Det var helt fantastisk for oss! forteller Kvalheim engasjert.

Vanskelig med godkjenning

Som følge av regulatoriske hensyn omkring legemidler, kan han likevel ikke markedsføre produktene sine som hjelpemidler for hudlidelser, ifølge gründeren.

– Når det gjelder hudsykdommer er legemidler anbefalingen. Men kundeerfaringer tilsier at andre produkter også kan hjelpe, forteller han.

«Psoriasis består av mange ulike former, så det som hjelper for én person hjelper ikke nødvendigvis for en annen»

Kvalheim skulle ønske at produktene ble godkjent som legemiddelbehandling.

– Legemiddelutvikling tar cirka ti år og koster deretter. Du skal være dyktig om du kommer under én milliard kroner i investeringer. Samtidig er det forbundet med høy risiko. Det er stort sett farmasøytiske selskaper som går denne lange veien. Det stilles strenge krav til komponenten med den legende effekten, sier han.

Tidligere har han vært involvert i en klinisk studie der de testet anti­oksidanten spermin i forbindelse med psoriasis.

– Vi måtte gjennomgå 10 000 artikler og så at den fungerte på noen, men ikke nok til å si at den fungerer på alle. Psoriasis består av mange ulike former, så det som hjelper for én person hjelper ikke nødvendigvis for en annen. Deretter skal man ta disse funnene videre i en enorm prosess knyttet til betydelige investeringer og risiko. Jeg hadde ikke nok ressurser til det, forklarer han.

Må være forsiktig

Kvalheim understreker likevel at det finnes flere måter å dempe hudproblemer på enn kun gjennom godkjente legemidler. Men da må man lete og finne ut av ting selv.

– Det er en vesentlig forskjell mellom hva som klassifiseres som legemidler og hudpleieprodukter. Legemidler har aktivt virkestoff som gjennom mange år har vært under klinisk utprøving for en spesifikk sykdom og har blitt godkjent til det formålet. Hudpleieprodukter er ikke legemidler, og det er dermed ulovlig å påstå at de har egenskaper med effekter på sykdommer som for eksempel psoriasis og rosacea. Dette ansees som villedende markedsføring. Derfor vil heller ikke jeg si at våre produkter virker mot disse sykdommene, selv om vi har registrert gode kundeerfaringer. Vi har ikke klinisk bevist at våre produkter virker på sykdommer, men vet at mange sykdommer er relatert til et immunsystem i ubalanse. Dette kan være årsaken til at flere hudsykdommer har fått god effekt av våre produkter. Vi har hverken ressurser eller ønske om å starte forskning på hudsykdommer; derfor må vi også være forsiktige med hva vi kan oppgi angående effekt. Ellers kan man havne i et løp mot legemiddelgodkjenning. Resultatet kan bli at produkter må trekkes fra markedet og deretter må forskes på som legemidler. Jeg er ikke så motivert for akkurat det, sier han.

Tradisjonell naturmedisin

– Alepposåpen er tradisjonelt brukt innen naturmedisin, sier Marianne Låte Karlsen om hudpleieproduktet som er laget av olivenolje og laurbærolje.

Foto: Privat

Marianne Låte Karlsen har gjennom Naturlig Ren AS agentur i Norge på Alepposåpe fra produsenten Najel. Familien Al Najjar har laget autentisk alepposåpe siden 1895 ved hjelp av forfedrenes håndverkskunnskap. Familien viderefører tradisjonen i sin egen såpefabrikk som ligger i byen Aleppo i Nord-Syria tross krigen som nesten ødela hele landet. Såpeproduksjonen er en stor industri i landet.

– Alepposåpen er tradisjonelt brukt innen naturmedisin. Mange med tørr hud, kløe, eksem eller psoriasis, klarer å holde plagene under kontroll ved hjelp av Alepposåpen, og mange opplever at de kan redusere bruken av kortisonkremer. Det første de fleste melder om, er at kløen forsvinner, sier Karlsen.

Medisiner har ofte bivirkninger som ikke er så gode, forklarer hun.

– Kortisonkremer fungerer veldig bra der og da, men som legene sier bør ikke kortisonkremer brukes over lenger tid fordi huden kan bli tynn og skjør. Med Alepposåpen opplever mange å bli mindre avhengig av slike kremer, sier hun.

Ifølge Karlsen kan Alepposåpen brukes som intimsåpe og mot hårflass.

– Det er et helt naturlig produkt med pH-verdi som ligger rundt syv. Den inneholder utelukkende olivenolje og laurbærolje, oljer med mange velkjente egenskaper. Forsåpet olivenolje er et kraftig rensemiddel som gir huden næring, beskyttelse og mykhet, mens laurbærolje er anerkjent for desinfiserende og regenererende egenskaper. Jeg har selv brukt den direkte på åpne sår, og det hjalp såret mitt til å gro raskere, legger hun til.

Såpene selges i helsekostbutikker og noen hudklinikker. Hun har prøvd å få den inn på apotekene i landet, men har ikke lykkes.

Karlsen er forsiktig med markedsføringen om hva Alepposåpen kan hjelpe mot.

– Vi understreker alltid at produktene våre ikke er legemidler, men tilleggsbehandling. I programmet Shopify, som jeg bruker til nettpublisering, blir heller ikke teksten godkjent av Google hvis jeg skriver at Alepposåpen kan hjelpe mot psoriasis og eksem. Jeg er generelt veldig bevisst på å si at det kan hjelpe og ikke at det hjelper, avslutter hun.

* Langerhans-celler er ifølge Store medisinske leksikon en type celler med utløpere som finnes i huden og slimhinner. De utgjør en viktig del av hudens immunforsvar der de tar opp og presenterer antigener.