Personlig kompetanse

Utdannelsen sin har Theis Huldt-­Nystrøm delvis fra Oslo, Island og Sverige. I dag er han ansvarlig leder for Hudpoliklinikken Namsos, jobber også i Levanger og har til nylig blant annet hatt ansvar for å lære om hud til medisinerstudenter tilknyttet Noregs arktiske universitet i Hammerfest og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Levanger. Han underviser en god del og trives godt med det.

Men aller først tilbake til dette med å se helheten. Her påpeker han at man bør se til psykiatrien.

– Der er 75 prosent av behandlingseffekten grunnet i en god kjemi mellom terapeut og pasient. Dette gjelder imidlertid også annen behandling. Det hjelper ikke å følge prosedyrer og hake av for det man har gjort om det ikke virker. Personlig relasjon med pasienten, i tillegg til kompetanse, betyr mye i alt pasientarbeid, sier hudlegen.

«Det hjelper ikke å følge prosedyrer og hake av for det man har gjort om det ikke virker»

Lavstatus

Theis Huldt-Nystrøm har praktisert som hudlege siden 1989 og har mye erfaring på feltet, også når det gjelder føtter. Som med føtter, hevder han at hudsykdommer generelt ikke er det som kommer øverst på statuslisten over sykdommer eller lidelser. Huden ligger utenpå. Det er sjelden at hudsykdommer fører til dødelighet, men de kan likevel være svært plagsomme, påpeker hudlegen.

– Det som er litt tankevekkende med føtter, er at vi på en måte pakker dem bort. De er ikke synlige og regnes ikke helt med. Hvor viktig det er å ta vare på føttene, forstår vi ikke før vi får et problem. Samtidig er det litt som med underlivet, det er flaut å snakke om sure føtter, fotsvette, fotvorter, fotsopp og ekle negler, påpeker hud­legen.

Han understreker videre at her har fotterapeuter en stor oppgave for å synliggjøre viktigheten av å ta vare på føttene. Av pasienter har han hørt fotterapeuter bli omtalt som fotdamer. Da blir han provosert. De skjønner tydeligvis ikke at dette er et eget yrke – og hvor viktig det er. Innenfor diabetes har man heldigvis kommet langt i å forstå dette, men både når det gjelder nevrologi, revmatiske sykdommer og hudlidelser, er det en vei igjen å gå.

– Vi hysjer gjerne ned fot- og hudplager. «Har du en vorte eller hard hud, æsj da, eller en neglerotbetennelse?» Man snakker heller ikke så høyt om at man har vært hos gynekologen. Har man derimot hjerte- og karsykdommer, da er det lettere å fortelle. Det er sykdommer med mye høyere status i samfunnet vårt, påpeker han.

Hud og føtter

De hudplagene Huldt-Nystrøm og hans kolleger ser mest av ved hudpoliklinikken i Namsos, er psoriasis, eksem og betennelsessykdommer i huden.

– Vi ser en god del neglesopp og sopp i føttene. Her har vi den utfordringen at vi får inn stadig flere pasienter som trenger behandling med immundempende midler for andre sykdommer. Får de dette, trives soppen bedre. Soppen må behandles med soppmidler, men det kan ikke kombineres med alle andre medikamenter. Da må vi finne en kombinasjon, sier han.

Noe annet de ser en del av, er keratodermi (hard, fortykket hud). Det er sjelden farlig, men kan være plagsomt og smertefullt, ikke minst om det forårsaker sprekker. Keratodermi kan være arvelig og gir da gjerne utslag med gul­aktig fortykket hud i håndflater, på fotsåler og hender. Er det arvelig får de ikke fjernet det permanent, men de kan prøve å løse opp fortykket hud med spesielle avskjellende salver og kremer.

– Vi har god erfaring med å bruke 5-10 prosent salisylsyre i vaselin. Det hender også vi bruker en blanding av melkesyre, karbamid og salisylsyre – eller Urelia og Locobase LPL. Samtidig må man passe på at huden ikke blir sår og irritert. Det er en viktig balansegang her, påpeker hudlegen og legger til:

– For å løse opp huden kan pasienten, etter å ha smurt avskjellende krem, også dekke til føttene med plast om natten og vaske kremen bort om morgenen. Det finnes en skog av ulike preparater. Dokumentasjonen vi har for hva som fungerer best er svært begrenset, så vi må stole på vår egen erfaring.

«Når man forebygge avverger man problemer – og da er det vanskelig å dokumentere at problemene eksisterer»

Black & Decker

Hard hud er ofte et tegn på at huden prøver å motvirke slitasje og skader, for eksempel om man går barbeint om sommeren. Mange prøver å fjerne hard hud selv, noe som er greit nok om man ikke går for drastisk til verks. Her kan hudlegen fortelle en historie om en pasient som brukte et Black & Decker-verktøy for å kvitte seg med hard hud på føttene. Han forårsaket selvfølgelig mer skade på egne føtter og burde heller ha gått til en fot­terapeut.

– Vi har ikke noe formelt samarbeid med en enkelt fotterapeut, men vi har et godt uformelt samarbeid med fotterapeutene som holder til i Namsos. De lager dessuten flotte silikonortoser til avlastning, for eksempel om en pasient har fått amputert en tå på grunn av nevropati og sår, eller om en pasient med revmatisme har en skjevstilling. Dette er kjempeviktig. Jeg forstår ikke hvorfor behandling hos fotterapeut ikke gir grunnlag for refusjon, sier hudlegen. Selv var han for omtrent 20 år siden leder i Norsk interessefaggruppe for sårheling (NIES) i mange år.

Huldt-Nystrøm forteller at NIES allerede den gang kjempet hardt for å få til en refusjonsordning. Han synes også det er underlig at ikke flere fotterapeuter blir ansatt i diabetesteam ved sykehusene. I tillegg til leger og sykepleiere mener han de burde være selvskrevne der. Han skulle gjerne hatt en fotterapeut tilknyttet egen hudpoliklinikk, noe som ville vært enklere om det var en refusjonsordning. Akkurat nå er det imidlertid det praktiske med lokalene som hindrer dem.

– Hadde helseminister Ingvild Kjerkhol fått alvorlige fotproblemer selv, ville hun kanskje sett annerledes på det. Litt av utfordringen er at fotterapeuter jobber mye med forebygging. Når man forebygger, avverger man problemer og da er det vanskelig å dokumentere at problemene eksisterer, fastslår han.

«Samtidig er det litt som med underlivet, det er flaut å snakke om sure føtter, fotsvette, fotvorter, fotsopp og ekle negler»

Til fotterapeut

Fra det politiske og tilbake til behandling og samarbeid med fotterapeuter. Særlig pasienter med nevropati og diabetes blir raskt henvist til fotterapeut – og for pasienter med feilstillinger i føttene med dannelse av hard hud, er henvisning til fotterapeut et tidlig tiltak for avlastning og fjerning av hard hud.

– Vi bruker kjemiske midler til å løse opp hard hud, men om huden er veldig betent må vi være ekstra forsiktig. For at behandlingspreparater mot eksem og psoriasis skal virke godt nok og nå fram til den delen av huden som skal behandles, er det helt nødvendig å fjerne fortykket hud eller «skjell» først, forklarer Huldt-Nystrøm.

«Du må ha tid til å sette deg inn i hva som er viktig for pasienten og du må skape motivasjon, ikke minst for å få pasienten til å følge opp behandlingen hjemme»

For pasienter med psoriasis brukes eksempelvis noen ganger grensestrålebehandling. Det er en mild røntgentype. Denne røntgenstrålen når ikke fram om huden er for tykk.

Det er heller ikke bare huden som av og til trenger litt ekstra tid. Å ha god tid er også viktig i enhver behandling. Hudlegen understreker på ny at behandling ikke bare handler om å gjennomføre prosedyrer. – Du må ha tid til å sette deg inn i hva som er viktig for pasienten og du må skape motivasjon, ikke minst for å få pasienten til å følge opp behandlingen hjemme, sier hudlege Theis Huldt-­Nystrøm.