– Større problem enn forventet

De kartla ulike typer hudsykdommer, deriblant atopisk eksem, psoriasis, akne, rosacea, vitiligo, hidradenitis suppurativa (HS) og kronisk håndeksem. Kartleggingen indikerer at 42 prosent av de med hudsykdom, hadde problemer med søvnen. De prinsipielle symptomene som påvirket søvnen var kløe, brenning og prikking.

– Selv om vi visste at det var en korrelasjon mellom hudsykdommer og søvnproblemer, hadde vi ikke forventet at problemet og konsekvensene var så store, sier Taieb.

49 prosent av de med søvnproblemer, opplevde at de var mindre produktive i jobbsammenheng. Dette gjaldt bare for 19 prosent av de som ikke hadde trøbbel med søvnen.

– De med søvnproblemer er mer døsige på dagtid, og dette innebærer en økt risiko for ulykker i trafikken, i hjemmet og på jobb, fortsetter han og presiserer:

– Dette understreker hvor essensielt det er for disse pasientene å få behandlet de ubehagelig hudsymptomene som er assosiert med hver sykdom, spesielt utsatt er de med smerte og kløe i huden.

Samtidig vektlegger han hvor viktig det er at helsepersonell tar initiativ til å spørre om søvnproblemer blant pasienter som har en hudsykdom.

«Selv om vi visste at det var en korrelasjon mellom hudsykdommer og søvnproblemer, hadde vi ikke forventet at problemet og konsekvensene var så store»

– Viktig å spørre

Leder i Norsk forening for dermatologi og venerologi og hudlege ved Haukeland universitetssjukehus, Ingeborg Margrethe Bachmann, sier hun finner ALL PROJECT-studien interessant på flere nivå.

– For det første viser den at forstyrret nattesøvn er vanlig, også blant voksne pasienter med hudsykdom. Og for det andre viser den at det ikke bare er pasienter med eksem og psoriasis som har symptomer i form av kløe, svie og brenning, men at nesten alle hudsykdommer er forbundet med slike symptomer i stor grad, sier hun.

Eksempelvis trekker hun frem at over halvparten av pasientene med akne svarer at de har hudkløe.

– Det er også interessant at en stor andel av pasientene som ikke angir søvnforstyrrelser også har hudkløe og brenning / stikking i huden, legger hun til.

Hvorvidt studien samsvarer med hva hun selv opplever i praksisen som hudlege, sier hun varierer.

– Det stemmer nok med inntrykket av symptomer og søvnforstyrrelser hos pasienter med eksem og psoriasis, men det er ikke min erfaring at pasienter med kroniske sykdommer som vitiligo og rosacea rapporterer såpass mye symptomer med ledsagende søvnforstyrrelser, medgir hun.

Bachmann trekker også frem at denne studien illustrerer hvor viktig det er å spørre målrettet om hudsykdom og søvnforstyrrelser, også hos voksne pasienter.

– Jeg tror de aller fleste leger kartlegger grad av søvnforstyrrelse hos barn med atopisk eksem, men det er nok mindre vanlig å spørre om dette hos voksne med akne, rosacea eller psoriasis, uttaler hun og fortsetter:

– Når pasientene fyller ut DLQI-skjema som et mål på livskvalitet, vil vi ofte summere opp og fokusere på totalskår. Kanskje vi i større grad bør gå gjennom hvert enkelt punkt med pasienten.

Og skyldes søvnforstyrrelsen symptomer som kløe, understreker hun at det viktigste vil være å behandle hudsykdommen så effektivt som mulig.

– Videre finnes gode råd for søvnhygiene som kan formidles til pasienten, presiserer hun før hun avklarer: – Det vil sjelden være aktuelt for hudleger å forskrive sovetabletter til pasienter med kroniske søvnvansker.

Mange grunner

Ståle Pallesen er professor ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen og tilknyttet Nasjonalt senter for søvnmedisin, SOVno. Han sier det er mange grunner til at man kan slite med søvn når man har en hudsykdom.

– En faktor er de fysiologiske mekanismene, sier han og utdyper: – Når man nærmer seg natten, så øker utskillelsen av pro-inflammatoriske cytokiner som øker inflammasjonstilstandene i kroppen og som gjør at symptomer som kløe og smerte blir verre.

I tillegg trekker han frem at vi har en lavere produksjon av kortisol om natten enn om dagen.

– Og siden kortisol har en immundempende effekt, så gjør også dette at en del får mer kløe, irritasjon og ubehag om natten enn hva de får om dagen.

Han understreker hvor viktig det er å få medikamentell behandling som motvirker disse fysiologiske mekanismene dersom man er sterkt plaget.

– Hvis du ligger og klør på et sår eller et eksem, så øker du dessuten utskillelsen av histaminer som også hemmer søvnen. Å bruke et antihistamin som både tar litt av kløen og som gjør at søvnen blir bedre da antihistaminer kan ha søvnfremmende effekt, kan man tenke som en mulig behandling.

Videre trekker han frem at hudsykdommer ofte kan føre til psykologiske plager som blant annet depresjon, stress og sosial angst. Slike plager kan også forstyrre søvnen.

– Så det å få behandlet psykiske problemer som hudsykdommer kan bidra til eller forverre, er også viktig for å få god søvn, poengterer Pallesen.

Gode søvnvaner

Ellers sier professoren at det å følge gode søvnvaner er viktig.

– Og da er søvnhygiene de grunnleggende rådene vi pleier å gi for å sove best mulig, fortsetter han.

Rådene han gir for god søvnhygiene er følgende:

1. Bruk sengen eller soverommet kun til søvn eller seksuell aktivitet.

2. Stå opp til en fast tid hver dag uansett hvor mye du har sovet.

3. Ha det mørkt, temperert og stille på soverommet.

4. Ikke drikk kaffe eller koffeinholdig næring i god tid før du går til sengs.

5. Ha en periode hvor du roer deg før du skal sove.

6. Vær forsiktig med lys og lyseksponering før du skal legge seg.

7. Spis litt slik at du ikke er sulten fordi sult forstyrrer søvnen.

8. Driv med fysisk aktivitet på ettermiddagen eller tidlig kveld.

– Vi anbefaler normalt ikke fysisk aktivitet rett før du skal sove, fordi det kan hende du blir så aktivert at det tar en tid før du får ned aktiveringen igjen. De siste to-tre timene før en går til sengs, bør en derfor ha en rolig periode hvor man ikke utsetter seg for emosjonelt krevende stimuli. Det gjelder også å unngå intellektuelt krevende arbeid og for mange sterke fysisk anstrengelser, sier Pallesen.

Hvis man sliter mye med søvnen, anbefaler han å gå mer omfattende til verks i behandlingen.

– Vi har for eksempel kognitiv adferdsterapi mot insomni eller søvnløshet. Dette handler blant annet om avslappings- og avspenningsøvelser, samt stimuluskontroll hvor man skal lære å forbinde sengen med søvn. Det betyr at hvis man ikke sovner i løpet 15-20 minutter, så skal man stå opp og gå ut av soverommet. Når man blir søvnig, kan man gå inn på soverommet og prøve på nytt. Får man fortsatt ikke sove, gjentar prosedyren seg.

Hvis man våkner opp om natten og ikke sovner relativt kjapt igjen, kan den samme prosedyren benyttes.

– Man må gjøre dette konsekvent i noen uker for å få en effekt ut av det. Hele poenget med denne strategien er at man skal lære å forbinde sengen med søvn og ikke med uro, frustrasjon og våkenhet, sier søvn­forskeren.

«Har man et svart-hvitt tankemønster, så stresser man veldig rundt dette med søvnen sin mer enn man bør, og da får man fort prestasjonsangst og kjenner på uro»

Ulike teknikker

Et annet aspekt av kognitiv adferdsterapi er søvnrestriksjon.

– Dette innebærer at man den første uken av behandlingen ikke ligger i sengen mer enn den tiden man sov forrige uke. Hvis en ligger i sengen i ti timer og sover i fem av de, så får en ikke lov til å ligge i sengen mer enn fem timer første uken. Da settes man i en lett tilstand av søvnmangel, men fordelen med det er at det blir lettere å sove bra den lille tiden man får lov til å ligge i sengen, sier Pallesen.

Under forutsetning av at søvnen den førsten uke i behandling er rimelig god, så får en lov til å legge seg 20 minutter tidligere neste uke. Og så skrider man gradvis frem på den måten.

Pallesen forteller videre at den siste fasetten av kognitive teknikker for å bedre søvnen, består i å forsøke å endre uhensiktsmessige gjentakelser som en person har omkring søvnen sin. Som eksempel på dette trekker han frem tanker om at dårlig søvn kommer garantert til å gi en alvorlig fysisk sykdom.

– Eller man tenker at jeg må sove åtte timer eller at alt som går galt på dagtid skyldes dårlig søvn, legger han til. – Har man et svart-hvitt tankemønster, så stresser man veldig rundt dette med søvnen sin mer enn man bør, og da får man fort prestasjonsangst og kjenner på uro.

Selv om kognitiv atferdsterapi kan hjelpe mange til bedre søvn, vektlegger Pallesen at en kan ha problemer som krever andre behandlinger, som søvnapné, hvor den typiske behandlingen er en pustemaske.

– Så det er viktig at man får utredet søvnproblemene grundig for å kunne få rette behandlingen, konkluderer søvneksperten.

Les mer om studier som ble presentert på EADV.