Ny leder i Hudlegeforeningen

Den nye lederen er spesialist i hud- og veneriske sykdommer, førsteamanuensis og overlege på Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

– Gratulerer med ledervervet! Du har vært leder siden september i år. Hvordan har det vært så langt?

– Takk for det! Det har vært en myk overgang siden jeg har vært nestleder i styret de siste årene, og ikke minst fordi styret samlet sett sitter på mye erfaring og kompetanse. Vi har nylig lagt bak oss hudlegenes årlige Høstmøte der hovedtema var lysbehandling og PDT (fotodynamisk behandling). Jeg har inntrykk av at alle som deltok hadde godt utbytte av møtet.

– Er vi kommet langt i behandlingsalternativer for hudsykdommer i dag, synes du?

– Det har i alle fall skjedd store fremskritt og endringer siden jeg begynte i hudfaget midt på 1990-tallet. Dette gjelder både for pasienter med psoriasis, eksem og hidradenitt (HS) – og for hudkreftpasienter. For blant annet disse pasientgruppene har vi fått tilgang til effektive medikament og en ny hverdag for mange. Samtidig er lokalbehandling med bruk av salver, kremer og bandasjering en essensiell del av behandlingen for de fleste pasienter med hudsykdom.

– På hvilke hudområder eller huddiagnoser synes du det er mest behov for forskning i dag?

– Det er vanskelig å peke ut et eller noen få forskningsområder hvor det er større behov enn for andre. Men det er liten tvil om at det er behov for enda bedre forståelse og behandling for store pasientgrupper med kroniske tilstander som leggsår, HS, kløe, hårsykdommer og mye annet.

– En av Psoriasis- og eksemforbundets (PEF) interessepolitiske saker er å få en bedre hudlegedekning for hele landet. Hvordan kan dere jobbe sammen for å få en bedre hudlege­dekning?

– Dette er en av de viktigste sakene, der pasientforeningene har stor påvirkningskraft. Styret i NFDV har ønske om å få til en kartlegging av hudlegedekning og utviklingstrekk for hele landet. Vi er enig i at det er for få offentlige hudleger og generelt for lang ventetid mange steder, og faktisk ikke bare i «distriktet». Det er de regionale helseforetakene som avgjør for eksempel hvor mange hudlegehjemler som skal videreføres eller opprettes, og hvis vi sammen kan dokumentere behov for flere hudlegehjemler, utdanningsstillinger for hudleger og overlegestillinger vil vi definitivt styrke vår sak.

– Hva er Hudlegeforeningens syn på å inkludere voksne med atopisk eksem i ordningen med behandlingsreiser til utlandet?

– NFDV har ikke noe offisielt syn i denne saken. Atopisk eksem er en av hudsykdommene der det stadig kommer nye og effektive medisiner på markedet, og i den nåværende situasjon har vi vært opptatt av å gjøre disse medisinene tilgjengelig for flest mulig pasienter med kronisk og alvorlig eksem. Når det er sagt, kan nok behandlingsreiser med fokus på egenbehandling, opplæring, mestring og fellesskap ha stor verdi for noen pasienter.