Hovedsaken: Samliv
1/2023
Terapeuten:

– Viktig med forståelse

Partneren din kan bidra til å gjøre det bedre eller verre for deg å leve med sykdom, mener psykolog Frode Thuen.

Tekst:
Eldrid Oftestad

Redaktør i Hud & Helse

– Hvis man har en eller annen type utfordring som påvirker en, så vil det nesten alltid også påvirke forholdet, sier psykolog Frode Thuen.

Foto: Kristian E. Hereid / Studenttidsskriftet Katarsis

Du har kanskje lest samlivsspalten hans «Leve sammen» i A-magasinet eller en av de mange fagbøkene han har gitt ut. Du har kanskje hørt rådene han gir i Aftenpostens podkast «Vi må snakke om…». Ifølge den profilerte psykologen Frode Thuen er det stor variasjon i hvordan par takler og lever sammen når den ene har helse­utfordringer.

– Noen par med helseutfordringer håndterer det greit, mens andre gjør det ikke. Da er det lettere at det blir utfordringer i parforholdet, sier psykologen.

Thuen er også forsker med familiepsykologi som sitt spesialfelt, og han er ansatt som professor på Institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet. I tillegg driver han med veiledning, undervisning og foredrag.

Ensomhet som tilleggsbelastning

Når det kommer til helseproblemer, er det som i livet ellers, kan Thuen fortelle. Vi takler det ulikt, og det gjør partneren vår også. Men det er i hvert fall to ting vi kan gjøre for å få det bedre i parforholdet.

– Det ene er å prøve og takle selve helseutfordringen. Dette avhenger selvsagt av hvilke typer utfordringer det er snakk om. Det andre vi kan gjøre handler om hvordan vi kommuniserer disse utfordringene i forholdet. Er det noe vi begge kan snakke om, eller er det noe som blir fortiet? Og hvordan er det når vi snakker om det? Blir det anklager og bebreidelser fra den som ikke er syk, eller får vi til en følelse av at vi står sammen om dette? Opplever den som er syk at partneren forstår hva sykdommen innebærer, eller oppleves det som en tilleggsbelastning fordi partneren ikke forstår?

Hvis partneren ikke viser vilje til å forstå, kan det føre til at den som er syk føler seg ensom.

– Ensomhet kan da bli en tilleggsbelastning. Hvis du som er syk har en forståelsesfull og empatisk partner, kan det ta bort noe av det vanskelige ved sykdommen. Partneren din kan bidra til å gjøre det lettere eller verre, sier psykologen.

Ifølge Thuen kan det variere hvordan begge to i forholdet takler at den ene i forholdet er syk.

– Dette avhenger av dynamikken i forholdet eller ulike faser i forholdet. Akkurat som sykdommen kan variere, kan parforholdet og livsbetingelsene for øvrig gjøre det. Noen ganger er vi støttende og forståelsesfulle, mens andre ganger kjenner vi på frustrasjon og avstand.

«Hvis du som er syk har en forståelsesfull og empatisk partner, kan det ta bort noe av det vanskelige ved sykdommen»

Psykologen understreker at det er viktig å være klar over at det er gode og dårlige spor å havne i som par og hvordan man kan komme ut av de dårlige sporene.

– De pleier å komme for alle par.

Hva med forståelse andre veien? Bør ikke den som er syk vise forståelse overfor den som ikke er det?

– Det er også viktig. Den som er syk må ha tålmodighet og forståelse for at den som ikke er syk kan bli lei og frustrert.

Emosjonell bank

Ifølge psykologen hjelper det å snakke om sykdommen og utfordringene på en måte som innebærer at man støtter hverandre og ser hverandre.

– Dette er vanskelig å klare hele tiden, men det hjelper å kjenne i perioder at vi får det til og har gode opplevelser. Det blir som å bygge opp en emosjonell bank med gode opplevelser i forholdet. Det å kjenne at vi noen ganger er på et godt sted og å dyrke disse stundene er veldig viktig.

Han råder oss til å ha realisme og aksept i forholdet.

– Sykdommen og helseutfordringene kan vi ikke definere bort, men vi må i hvert fall gjøre så godt vi kan for å støtte hverandre, utdyper han.

Ikke overraskende slår Thuen et slag for å kommunisere med hverandre om utfordringene i parforholdet. Men hvordan klarer man å snakke med hverandre om det vanskelige på en god måte?

– Det er ikke alltid lett å kommunisere, men man kan bli bedre på det, blant annet ved å bli bedre til å lytte. Du kan forsøke å finne ut hva hans eller hennes behov er, og hvilke opplevelser og ønsker partneren din har. Det handler om å prøve og utforske mer enn å slå fast. Det som ofte skjer når det går i stå i et parforhold, er at man blir for polarisert. Den ene har en virkelighetsforståelse, mens den andre har en annen. Da kan man føle at man lever i to forskjellige verdener. Det å klare og løfte seg ut av sin egen situasjon er en kunst og en nødvendighet i ethvert parforhold, men ikke minst når man står overfor store utfordringer som når den ene partneren er syk, sier Thuen.

Men må man alltid snakke sammen? Kan man ikke lytte og vise forståelse på annet vis, for eksempel gjennom handlinger?

– Det er litt avhengig av behovene, og folk er forskjellige. Noen ønsker å prate om alt for å kjenne på en betryggelse og at man er verdt noe. Andre har kanskje ikke like stort behov for det. Det går an å utforske andre måter å gjøre det på, utfordre kjærlighetsspråket. Men det er vanskelig å gjøre dette uten en viss form for språklig kommunikasjon. Et minimum av evne til å snakke om det som er vanskelig og hvordan man skal håndtere det – det tror jeg nesten må til.

Hvordan kan vi øve på å få til å snakke om det som er vanskelig?

– For noen kan det være vanskelig. Da gjelder det å øve og utfordre seg selv. Jeg har en partner som har en sykdom og som har behov for å snakke om det. Jeg kan ikke bare si at jeg ikke snakker om vanskelige ting, fordi jeg aldri har lært det. Her må jeg strekke meg fordi det er det som han eller hun trenger.

Den gode viljen

Ifølge Thuen er det helt avgjørende at viljen til å ta vare på forholdet er der – viljen til å se den andre og komme den andre i møte.

– I utgangspunktet tror jeg det er slik at jo større belastningen er i parforholdet og livet generelt, øker også belastningen på parforholdet. Det stilles større krav til evne og vilje til å justere seg for begge to.

«Det går an å dra hverandre ned eller opp, å spille hverandre gode eller dårlige»

I par der begge har en sykdom eller samme diagnose kan det kanskje være lettere å forstå hverandre, men er det alltid nødvendigvis slik?

– Dette har mer med personlighet og dynamikk å gjøre, uavhengig av sykdom og belastning. Det går an å dra hverandre ned eller opp, å spille hverandre gode eller dårlige. Er du en person som gjerne ser det negative og er mer opptatt av det som er krevende enn mulighetene, er det lettere å komme inn i et dårlig spor. Men også i parforhold der det ikke er helseutfordringer kan man komme inn i perioder der man spiller hverandre dårlig, fordi det er belastninger og man er litt utrygg på partneren. Denne typen følelser kan alle kjenne på av og til. Hvis de følelsene får for stor plass, er det lett å havne i et spor hvor man er en litt dårligere utgave av seg selv. Den som er pågående og bebreidende kan bli enda mer pågående og bebreidende fordi man er utrygg. Og den som er litt mer innadvendt eller unnvikende, trekker seg mer unna enn det man ellers gjør fordi man føler at man ikke orker å stå i dette. Og så kommer man inn i en dynamikk hvor det blir dårlig samspill. Det kan skje i alle forhold.

Åpen og forståelsesfull dialog

Thuen oppfordrer par til å ha en åpen og forståelsesfull dialog om sykdommen, og fortelle at det i dårlige perioder er vanskelig å være like optimistisk, omsorgsfull og tilstede.

– Det er viktig å gi uttrykk for det på en måte ved å unngå og reagere mer subtilt, som man gjerne gjør hvis man ikke snakker åpent om det. Istedenfor å snakke om at jeg har det vanskelig, blir jeg kanskje mer innadvendt eller anklagende og har piggene ute. Hvis det er den måten man kommuniserer sin smerte på, så vil det være mye lettere å utløse tilsvarende reaksjoner hos partneren enn hvis man klarer å være åpen om at det er vanskelig.

Thuen oppfordrer begge to til å ha aksept på at det er livsutfordringer og at det går opp og ned.

– Vi mennesker er utstyrt slik at hvis vi bruker mye psykisk styrke i en sammenheng, er det lett å bruke opp reservene våre. Da er vi ikke like forståelsesfulle og tålmodige i andre sammenhenger. Hvis du bruker mye et sted, så har du mindre å gå på et annet sted. Det å forstå og akseptere dette og kunne snakke om det, gjør det bedre og lettere å leve med utfordringene.

Psykologen påpeker at når man har utfordringer i livet, er det å være bevisst på samlivet bare enda viktigere enn ellers.

– Samliv er noe som på en måte går litt av seg selv når det går bra. Da tenker man ikke så mye på det. Men hvis man har en eller annen type utfordring som påvirker en, så vil det nesten alltid også påvirke forholdet. Da er det desto viktigere å tenke gjennom hvordan man er som partner og hva man trenger av partneren sin. Og hvordan kan vi begge klare å støtte hverandre så mye som mulig, sier psykolog Frode Thuen.

Samtaleteknikk i samlivet

Synes dere det er vanskelig å kommunisere i parforholdet? Da kan kanskje tale- og lytteteknikken hjelpe dere. Slik gjør dere det:

Regler for begge

  1. Den som snakker har «mikrofonen». Bruk en passende gjenstand. Den som har mikrofonen har taleretten. Partneren skal kun lytte.

  2. Taleren beholder mikrofonen, mens lytteren gjentar med egne ord det som taleren nettopp har sagt. Når taleren er fornøyd med lytterens «kvittering», kan han eller hun enten beholde mikrofonen og fortsette med flere utsagn eller gi den til partneren og selv bli lytter.

  3. Bytt på å ha mikrofonen. I løpet av samtalen bytter dere på å tale og lytte. Det fungerer best når man får til en god balanse og likevekt i samtalen. Dere må være villige til å gi fra dere mikrofonen når partneren ber om det, og samtidig kunne stole på å få den tilbake senere.

  4. Ikke løs problemer med en gang. Til å begynne med er det viktigst å ha en god samtale hvor dere skal være gode lyttere og prøve å forstå hverandre. Ikke prøv å finne løsninger umiddelbart – da er det lett å spore av. Løsningene kan dere arbeide med etter hvert.

Regler for den som taler

  1. Snakk ut fra deg selv. Fortell om dine tanker, følelser og bekymringer. Ikke snakk om hvordan du oppfatter din partners meninger og motiver. Ikke prøv å lese den andres tanker. Prøv å bruke «jeg»-budskap og si hva du selv mener.

  2. Hold deg til korte utsagn. Dersom lytteren skal få med seg det som blir sagt og være i stand til å gjenta det med egne ord, er det viktig at du begrenser deg til korte utsagn som er lette å fatte. Det er lurt å ta pauser for å forsikre deg om at partneren din henger med og forstår. Du mister ikke ordet av den grunn.

  3. Stopp med jevne mellomrom. Lytteren må få tid til å gjenta med egne ord det du sier. Si fra på en positiv måte hvis lytteren ikke gjentar godt nok. Du må kanskje også selv formulere deg på nytt for å hjelpe partneren til å forstå godt nok til å gjenta.

  4. Unngå så langt det er mulig å stille spørsmål. Spørsmål i stedet for utsagn kan skape forvirring. Må du stille spørsmål, bør lytteren gjenta spørsmålet og så få mikrofonen tilbake for å besvare spørsmålet.

Regler for den som lytter

  1. Gjenta kort, helst med egne ord, det du hører. Poenget er å vise partneren at du lytter og prøver å forstå. Ved å gjenta viser du at du har konsentrert deg om å forstå budskapet. Be om klargjøring dersom du ikke forstår alt taleren har sagt.

  2. Fokuser på budskapet til den som taler. Ikke kom med motinnlegg. Så lenge du lytter, skal du ikke uttrykke din egen mening, men bare gjengi det partneren har sagt. Det er det vanskeligste med lytterrollen. Hvis du blir opprørt bør du likevel prøve å holde tilbake egne reaksjoner, enten det er ord eller kroppsspråk. Du kan komme tilbake til dine synspunkter når du har mikrofonen i neste omgang.

Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)