Dempes med biologisk behandling

Det er da kanskje lett å tenke seg at pasientene føler seg bedre i takt med at sykdommen i huden blir bedre. Men det går også an å tenke seg at det er en direkte påvirkning av at inflammasjonen dempes effektivt med nyere biologisk behandling, ifølge Mona Ståhle. Ett av målene med prosjektet er å få en bedre forståelse når det gjelder depresjon og angst ved psoriasis.

– Intensjonen er å undersøke om arv er koblet til akkurat depresjon og se hvordan det ser ut i vår populasjon med psoriasis. Og vi vil til og med undersøke blodet og se hvordan inflammasjonen oppfører seg og hva som skulle kunne kobles til depresjon. Vi vil sammenlikne psoriasispasienter som vi vet har en depresjonssykdom med pasienter som har psoriasis, men som ikke har depresjon. Det er vanskelige undersøkelser, og vi må virkelig velge ut våre pasienter nøye. Vi vet som sagt allerede at depresjon og angst er vanlig ved psoriasis og psoriasisartritt, og nå vil vi undersøke biologiske årsaker rundt depresjon. Vi har til og med knyttet til oss depresjonsforskere som er interessert i dette prosjektet til gruppen vår, sier Ståhle.

Hjernen er kanskje det organet i kroppen som er minst studert. I hud og andre organer finnes det muligheter til for eksempel å ta vevsprøver, men i hjernen er det store begrensninger. Det man kjenner best til i dag er den statistiske sammenhengen mellom psoriasis og økt risiko for psykisk uhelse.

Mona Ståhle sier at om man undersøker 1 000 individer med alvorlig psoriasis, så har kanskje 30 prosent av dem en eller annen type psykisk utfordring, som er mer enn befolkningen for øvrig. Det fører til at man begynner å fundere på hvorfor det er slik.

– Hovedhypotesen har som sagt vært at det er den allmenne belastningen på livskvaliteten som gjør at man ikke føler seg bra. Det kan kanskje være en kombinasjon av begge deler, men den andre muligheten er at det kan avhenge av inflammasjonen i psoriasis, at den direkte påvirker biologien i hjernen. Kan man få vondt i leddene av en inflammasjon, så kan man få problemer med humøret. Vi vil kort sagt se om det er mekanismer som henger sammen med psoriasisdiagnosen og om vi kan påvirke dette gjennom å behandle den, forteller dermatologiprofessoren.

Depresjonsbrillene er på

Prosjektet befinner seg i oppstartsfasen, og forskergruppen holder på å kartlegge materialet sitt med «depresjonsbrillene» på, en måte som ikke er blitt gjort med denne typen pasienter tidligere. Akkurat nå forsøker man å finne frem til grupper med pasienter for å undersøke mer i detalj. Det hand­ler om psoriasispasienter som man virkelig vet opplever depresjon, mental uhelse eller angst. Denne gruppen med psoriasis skal senere sammenliknes med andre personer som har psoriasis, men som det ikke finnes noen indikasjoner på har mental uhelse.

– Tidligere har vi strukturert materialet ut ifra huden og liknende forhold. Men nå har vi som sagt depresjonsbrillene på, og da skal vi lete etter faktorer som vi tror kan drive depresjonen hos disse individene, og så skal vi se på hvordan materialet ser ut. Vi vet at det er omtrent 25–30 prosent som har depresjon, men nå vil vi få kunnskap om hvem de er, sier Ståhle.

Hun tror at den første rapporten fra prosjektet kan komme innen ett år.

– Vi kommer til å forsøke å generere innledende data så fort vi kan, men det kommer til å ta tid. Det her er ikke et raskt prosjekt, men man vet aldri. Det er det som er så morsomt med forskning, plutselig oppdager man noe uventet.

Psykiatri og dermatologi

– Hva håper du å kunne gjøre med resultatet av studien?

– Om man finner noe som er nytt og uventet, så innebærer det at andre forskere får noe å jobbe videre med. Dette åpner opp et nytt felt, og om man finner noe interessant så kommer folk til å kaste seg over det akkurat som da vi kunne vise koblingen mellom psoriasis og hjerte- og karsyk­dommer. Vi håper at feltet skal åpnes opp også når det gjelder depresjon og mental uhelse og psoriasis. Jeg tror at har man bare noen positive funn, så øker interessen veldig mye. Da skulle også samarbeidet mellom psykiatrien og dermatologien øke, noe som vil være fruktbart. Som alltid når man finner noe skikkelig interessant, så kan det føre til legemiddelutvikling. Det ser vi betydelig tydeligere i dag enn hva man gjorde for 30–40 år siden, ettersom legemiddelutviklingen går så mye fortere nå. Og kanskje kan vi identi­fisere disse individene med psykiske lidelser lettere, og gjennom det hjelpe dem, sier professor Mona Ståhle.

Artikkelen sto første gang på trykk i Psoriasistidningen nr. 6 – 2022. Artikkelen er oversatt av Eldrid Oftestad.