Reisebrev fra en behandlingstur

Vi var 40 stykker som startet vår utreise fra Oslo den 6. januar i år, for så å lande på Lanzarote og komme oss videre med buss til Casas Heddy Fitness and Wellness. Dette behandlingstedet ligger på en høyde og et godt stykke unna strand og byliv – kanskje litt upraktisk for dem som har noen utfordringer med bevegelse for å komme seg til blant annet stranda for å bade.

Her skal vi bo og trene i hele fire uker. Noen gamle rutinerte pasienter er her og mange nye som aldri har vært på en slik behandlingstur. SPENNENDE!

Dette stedet er et nytt behandlingssted for revmatikere, og slik jeg har forstått, er dette et prøveprosjekt som skal gå over to år i første omgang. Gruppen vår var den første som skulle få teste ut dette nye stedet.

De første to dagene gikk med til legebesøk, fysioterapi og diverse informasjon. Etter hvert ble vi delt i grupper etter hvilken diagnose og utfordringer i det daglige livet vi har.

Det ble lagt opp til treningsintervaller både i grupper og individuelt. Noen syntes det var passe med trening og noen syntes det var for lite. Slik er det nok på alle behandlingsstedene, men utover den faste treningen kunne vi trene så mye vi orket med egentrening.

Vi hadde både ute- og innetrening. Bassengtreningen hadde vi en gang per dag. Det var også et lite varmtvannsbasseng innendørs som ble benyttet til individuell trening og ved spesielle behov. På disse individuelle timene med fysioterapeut kunne det være, massasje, varmepakninger, uttøying og det vi generelt sett kan kalle velvære.

Vi var litt uheldig med været, det var regn, surt og delvis kaldt de første tre ukene. Men det skal nå sies at enkelte dager brant solen seg frem mellom de tykke skylagene og været ble aldeles nydelig. Mye vind var det også her, og det er visst et av kjennetegnene på denne østlige kanariske øya. Fastboende forteller at de ikke hadde opplevd en så kald januar på mange, mange år. Det var mange som frøs, og som vi er kjent med, er ikke akkurat dårlig vær og kald vind spesielt bra for denne pasientgruppen. Vindtrekk er nok ikke helt heldig for en revmatiker. Men dessverre så kan vi ikke rå over vær og vind, det lever sitt eget liv. Men det er lov å håpe at dette været aldri kommer igjen.

Leilighetene var store og fine, og tilrettelagt hvis det skulle trenges hjelpemidler under oppholdet. Matserveringen var det ingen ting å si på. God og variert mat. Vi både sov og spiste godt.

Hver kveld var det ulike aktiviteter på terrassen utenfor spisesalen – alt fra quiz, flamenco dans, salsa og mye mer. Noe for enhver smak.

En veldig fin og flott liten gruppe med mennesker fra nord til sør i Norge har nå levd om hverandre i fire flotte uker fra 6. januar til 5. februar i år – en fantastisk gjeng. Det som jeg la spesielt merke til var at vi var EN stor familie, og vi så og passet på hverandre. Det syns jeg var veldig flott!