Legg til rette for ønsket deltid

«Folk med nedsatt funksjonsevne og helsemessige utfordringer skal møte et arbeidsliv som er åpent og inkluderende», står det i Hurdalsplattformen til regjeringen for perioden 2021–2025. Er vi i ferd med å oppnå inkluderende arbeidsliv? Flere ting tyder ikke på det.

I mai i år leverte Likestillings- og mangfoldsutvalget sin rapport NOU 2023: 13 «På høy tid — Realisering av funksjonshindredes rettigheter» til Kultur- og likestillingsdepartementet. Utvalget konkluderer med at Norge ikke har lykkes med å sikre funksjonshindredes rett til arbeid på lik linje med andre. «Trass høy politisk oppmerksomhet over lang tid på det økende antall uføretrygdede, og at mange funksjonshindrede selv ønsker å bidra i arbeidslivet, har vi i Norge ikke funnet et godt og velfungerende sett med verktøy for å løse denne utfordringen», skriver utvalget. Tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB) bekrefter konklusjonen i sin arbeidskraftundersøkelse fra 2022, som viser at bare 37,5 prosent av funksjonshindrede hadde jobb.

Selv om det er lenge siden Verdens helseorganisasjon vedtok en aner­kjennelse av psoriasis som en kronisk, ikke-smittsom sykdom, lever fordommene fortsatt i beste velgående overfor personer med psoriasis eller andre kroniske hudsykdommer og leddsykdommen psoriasisartritt – både på og utenfor jobben.

Ifølge Likestillings- og mangfolds­utvalget viser flere holdnings­undersøkelser blant arbeidsgivere og funksjonshindrede jobbsøkere at en del arbeidsgivere har fordommer om å ansette kronikere og andre funksjonshindrede, fordi det kan føre til høye sykefravær og lavere produktivitet.

Er det norske arbeidslivet ikke inkluderende nok fordi det er for tøft? Ja, mener seniorforsker ved Frischsenteret, Knud Røed. «Arbeidslivet i Norge er krevende, og det er lite rom for deltagelse hvis man i perioder ikke er 100 prosent produktiv», forteller seniorforsker ved Frischsenteret til Aftenposten 31.oktober 2022.

Det er mange gode grunner til å ha en jobb – både for den enkelte og samfunnet. En jobb kan gi deg økonomisk selvstendighet, mestring, sosial inkludering og økt helsegevinst. Og for samfunnets del utjevner høy sysselsetting ifølge Likestillings- og mangfoldsutvalget økonomiske og sosiale forskjeller.

Hvordan kan arbeidsgivere legge bedre til rette for at flere jobber? Utvalget peker på muligheten til redusert arbeidstid som en viktig tilrettelegging og forutsetning for å kunne være i arbeid.

Kunne flere av oss vært i arbeid, hvis det ble lagt bedre opp til å kombinere jobb med uføretrygd?

Dessverre ser det ut til at verken gradert uføretrygd eller kombinasjon av trygd og arbeid øker. Ifølge Likestillings- og mangfoldsutvalget er det en vesentlig større andel av funksjonshindrede personer (44 prosent) som arbeider deltid enn i befolkningen generelt (24 prosent). I 2020 jobbet omtrent 30 prosent av funksjons­hindrede menn i en deltidsstilling, mens andel funksjonshindrede kvinner var 54 prosent.

Å legge til rette for å hindre uønsket deltid er et velkjent tema, men hva med å legge til rette for ønsket deltid? I fjor foreslo regjeringen en endring i arbeidsmiljøloven for å styrke retten til å jobbe heltid ved å lovfeste en heltidsnorm og innføre krav om å dokumentere at det er behov for å ansette i deltidsstilling. Forslaget har vært på høring og er for tiden til behandling. Hvis det blir vanskeligere å ansette folk i ønskede deltidsstillinger, kan vi risikere at enda færre kronikere og funksjonshindrede får muligheten til å jobbe.

NB: Likestillings- og mangfoldsutvalget oppdaget noe positivt i sitt arbeid. Arbeidsgivere som har eller har hatt ansatte med funksjonshindringer, er mer positive til det enn de som ikke har slik erfaring. Noe for arbeidsgiverforeninger, kommuner og staten å ta tak i?