Lysbehandling av eksem

Atopisk eksem er en svært vanlig hudsykdom som gir utslett, sårhet i huden og intens kløe, og påvirker både nattesøvn og livskvalitet til de som rammes og pårørende. Årsaken til hudsykdommen er sammensatt, og endringer i immunsystemet i huden, svekket hudbarriere og endret bakterieflora i huden spiller inn. Hvordan disse faktorene virker sammen vet vi ikke sikkert, og mer kunnskap om sykdomsprosessene er viktig for å kunne utvikle mer målrettet og effektiv behandling.

Lysbehandling er en behandlingsform som virker godt hos en del av pasientene, og vi har i studien «Betennelsesmarkører ved atopisk eksem» sett på hvordan denne behandlingen virker på hud med eksem. Vi valgte å se på lysbehandling fordi dette er en behandlingsform som er mye brukt, men som man ikke vet så mye om hvorfor virker. Lysbehandling virker ved å dempe immunsystemet, som vi kan si at er litt for aktivt i huden hos pasienter med atopisk eksem. Lysbehandling gjør også huden tørr, så det er viktig å bruke rikelig med fuktighetskrem når man går til lysbehandling.

«For å behandle eksemet best mulig og mest målrettet må vi vite akkurat hva som går galt i huden når man får eksem»

Seksten voksne pasienter med atopisk eksem deltok i studien. Vi tok hud- og bakterieprøver før lysbehandling, og det gjorde vi etter en uke og etter 6–8 uker. Pasientene var over 18 år og hadde lett til moderat eksem på «typiske» eksemsteder som albuebøyer og knehaser. Noen hadde også eksem på resten av kroppen, og på hender og ansikt. I studieperioden kunne de ikke bruke annen behandling enn lys, bortsett fra fuktighetskrem, så vi krevde ganske mye av pasientene som skulle være med.

Etter bare én uke med behandling kunne vi se tydelige endringer i genuttrykket i huden, og flere av genene som endret seg var kodet for signalstoffer som er sentrale i betennelsesprosessen. I bakterieprøvene kunne vi ikke se noen tydelige endringer etter en uke med behandling, men etter 6–8 uker med behandling ble bakteriefloraen normalisert. Funnene våre er viktige fordi de identifiserer signalstoffer som kan være mulige nye angrepspunkt for behandling av denne plagsomme hudsykdommen.

Funnene støtter også at atopisk eksem skyldes en primær immundysfunksjon heller enn en primær barrieresvikt.

For å behandle eksemet best mulig og mest målrettet, må vi vite akkurat hva som går galt i huden når man får eksem. Vi vet ennå ikke helt hva som setter i gang eksemprosessen i huden, eller hva som er den aller første dominobrikken i eksemprosessen. Er det barrieresvikten – det at huden er tørr og sprekker opp som trigger en betennelsesreaksjon i huden? Eller er det immunsystemet i huden som lager en betennelse som igjen gir tørr og sprukken hud? Eller kanskje det er en kombinasjon.

Vi jobber nå videre med en hudkulturmodell for å finne ut mer om hva som skjer i hud med eksem. Vi tar hudbiopsier fra pasienter med atopisk eksem, og har dem i en liten brønn i cellemedium i varmeskap i laboratoriet. Hudbiopsiene utsettes for ulike stimuli, som for eksempel lysbehandling og medikamenter som brukes i eksembehandlingen. Vi ser også på ulike endringer i huden i håp om å finne ut mer om betennelsesprosessen ved atopisk eksem. Vi tar to biopsier fra samme eksemflekk, og behandler den ene og har den andre som en kontroll. Da kan vi se på forskjeller mellom disse.