Hovedsaken: Psyken
3/2023

– Vil gi mer målrettet behandling

Ifølge hudlege Flora Balieva er det ikke noe nytt at inflammatoriske stoffer i kroppen over tid påvirker psyken.

Tekst:
Eldrid Oftestad

Redaktør i Hud & Helse

Ifølge hudlege Flora Balieva er det påvist at biokjemiske stoffer som er økt ved inflammasjon, kan påvirke den mentale helsen.

Foto: Privat

Flora Balieva er overlege ved Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus. Hun har forsket på psykologiske utfordringer og livskvalitet blant pasienter med hudsykdommer, og i 2019 forsvarte hun sin doktorgradsavhandling om temaet ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo.

– Påvirker mental helse

– Som du har vist i din forskning, opplever mange hudpasienter psykiske utfordringer og lidelser. Tenker du at en av årsakene kan være en sammenheng mellom inflammasjon og psykisk lidelse?

– Ja. Vi vet at påkjenningen knyttet til det å ha en synlig tilstand, som gir pasienten lavt selvbilde og opplevelse av stigma, kan føre til psykiske utfordringer. Det gjelder også påkjenninger på grunn av symptomer som smerte, ubehag og, kløe og byrden – samt all tidsbruk knyttet til behandling og tilpasning av hverdagen for å fungere med en hudtilstand. Men det er også påvist at biokjemiske stoffer som er økt ved inflammasjon, kan påvirke den mentale helsen, sier hudlegen i Stavanger.

Normalt blir unormalt

Balieva forteller at inflammasjon er en normal prosess i kroppen som er nyttig og svært nødvendig.

– Inflammasjon fjerner patogener*, renser opp etter skader og fører til at immunforsvaret gjør jobben sin. Når jobben er gjort og inflammasjon ikke lenger er nødvendig, er det normale forløpet at inflammasjon gradvis gir seg. Det er når inflammasjon vedvarer uten lenger å være nyttig over tid at en vil få en kronisk inflammasjon. Det er den vedvarende, konstante utskylling av inflammatoriske stoffer som er uønsket og skadelig. Vedvarende inflammasjon er en form for stress for kroppen. Over tid påvirkes flere systemer i kroppen, inkludert hjernen og den mentale helsen, sier hudlegen.

Ifølge Balieva er det ikke noe nytt å tenke at det er en sammenheng mellom inflammasjon (eksempelvis ved psoriasis) og psykisk helse.

– Den er kjent, og inflammatoriske markører en har målt har bekreftet at det er en sammenheng, legger hun til.

– Mer målrettet behandling

– Hvilke konsekvenser kan denne kunnskapen om inflammasjon og psykisk helse føre til for hudpasienten?

– Jo mer en vet om mekanismene og stoffene som spiller en rolle i inflammasjon og den mentale helsen, jo mer målrettet vil behandlingen kunne være. For eksempel vil kanskje pasienter med psoriasis og depresjon ha bedre effekt av medikament som spesifikt er rettet mot de stoffene en vet bidrar til den depressive delen, sier Balieva.

Ifølge hudlegen er det allerede kjent at inflammasjon over tid er ugunstig for kroppen, og at blant annet høyt blodtrykk og diabetes er komorbiditeter (følgesykdommer) av psoriasis som også skyldes inflammasjon.

– Å bekrefte at også mental helse påvirkes av inflammasjon, vil sannsynligvis ikke endre mye med tanke på hvor aggressivt en behandler en inflammatorisk hudsykdom. Det er allerede et mål i behandlingen å tilby pasienter med psoriasis så effektiv behandling som mulig. Eller sagt på en annen måte: Det er ingen som mener at psoriasis ikke skal behandles effektivt nok, fordi man ikke kjente til forbindelsen mellom inflammasjon og psykisk helse. Det har alltid vært et mål at pasienter med psoriasis skal bli behandlet effektivt.

I Sverige foregår det for tiden en stor studie som skal undersøke de biologiske faktorene ved psoriasis som kan spille en rolle ved angst, depresjon og psykisk helse. Hud & Helse skrev om studien ved Karolinska Institutet i Stockholm i utgave nr. 1 – 2023.

– Jeg forstår det slik at studien vil forske dypere om å avklare og bekrefte det som er kjent om biomekanismene inflammasjon og psyke, og finne flere mekanismer og stoffer som er viktige i denne prosessen. Gjennom denne svenske forskningen vil man være enda mer sikker på at behandlingen må være effektiv og ha som mål å oppnå maks symptomfrihet over tid, kommenterer Flora Balieva om studien.

* Patogen brukes ifølge Store medisinske leksikon om faktorer som utløser sykelige prosesser i kroppen, som for eksempel underernæring, vitaminmangel, gift­stoffer og bakterier.