Hudens farge
Hudfargen vår skyldes særlig fargestoffet melanin, som beskytter hudcellene mot skader fra overdreven soling i cellekjernene.
Hudlege og tidligere professor ved Universitetet i Oslo og Seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus
Om spalten:
I spalten «Hudlegen har ordet» skriver Petter Gjersvik om ulike temaer som er knyttet til hud og hudsykdommer. Gjersvik er hudlege og tidligere professor ved Universitetet i Oslo og Seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus. Han var leder i Hudlegeforeningen i perioden 2013-2019.
Huden består av tre lag: overhud, lærhud og underhud. Huden får sin farge i hovedsak av tre komponenter: av melanin, et fargestoff som produseres i overhuden, og av bindevev og blodgjennomstrømning i lærhuden. Viktigst av disse er melanin.
Melanin produseres av såkalte melanocytter, som ligger mellom de andre cellene i overhuden. Melanocyttene har utløpere som forsyner overhudcellene med melanin. Melaninet legger seg over cellenes kjerne, som dermed blir beskyttet mot potensielt skadelige effekter av stråler fra solen. Mengden melanin er genetisk bestemt, der hudens farge varierer fra hvit til sort. I tillegg kan fargen variere hos hvert enkelt individ avhengig av hvor mye man har vært utsatt for sol i det daglige.
«Fitzpatricks hudfargeskala er basert på hvordan huden reagerer på soling»
Hudfarge har vært mye brukt for å skille ulike folkegrupper, for eksempel i form av rase. Dette har vist seg å være upresist og lite hensiktsmessig.
Forskere kan måle hudens farge med bruk av ulike instrumenter, men vanligere – og enklere – er det å bruke fargeskala som ble utviklet av den amerikanske hudlegen Thomas Fitzpatrick i 1970-årene.
Denne skalaen, som kalles Fitzpatricks hudfargeskala, er basert på hvordan individets hud reagerer på soling og har seks grader:
Type I: Blir alltid brent, blir sjelden brun
Type II: Blir vanligvis brent, blir litt brun
Type III: Blir av og til brent, blir vanligvis jevnt brun
Type IV: Blir sjeldent brent, er alltid brun
Type V: Blir svært sjelden brent, er alltid brun
Type VI: Blir aldri brent, er alltid mørkebrun eller svart
Grovt sagt, tilsvarer type I-huden til mange av keltisk eller britisk bakgrunn med lys hud og mye fregner, mens de fleste nordmenn med norsk-etnisk bakgrunn har type II og type III. De med mørkere hudfarge, slik som indere og pakistanere, har ofte type IV, mens de fleste afrikanere har type V og type VI. Utenfor denne skalaen er individer med albinisme, der en genfeil innebærer total mangel på melanin.
Hudfarge har altså betydning for hvordan huden reagerer på sol. Men den har også betydning for hvordan ulike hudsykdommer ser ut. Mørk hudfarge innebærer at den typiske rødheten ved eksem og psoriasis er vanskelig å se. Derfor kan både eksem og psoriasis være vanskelig å diagnostisere hos individer med en mørk hudtype.