Positive HS-nyheter
Det skjer spennende ting innen utviklingen av behandlinger av hidradenitis suppurativa (HS).
Redaktør i Hud & Helse
Ifølge hudlege Thrasyvoulos Tzellos har det i det siste halvåret kommet spennende nyheter på HS-fronten.
Foto: Tøri Gjendal
Ifølge hudlege Thrasyvoulos Tzellos har det i de siste seks–sju månedene kommet spennende nyheter på HS-fronten.
– Dette kan ha positiv betydning for pasientene, sier han.
Thrasyvoulos Tzellos er overlege på Nordlandssykehuset (NLSH) i Bodø, og han er nasjonal koordinator for flere studier på hudlidelser. I fjor ble han valgt inn i styret til EADV (European Academy of Dermatology and Venerology), som er en internasjonal organisasjon som jobber for å utvikle best praksis innen hud og venerologibehandling.
Kliniske studier
Tzellos viser spesielt til kliniske studier som er gjennomført på virkestoffene secukinumab (legemiddelet Cosentyx) og bimekizumab (legemiddelet Bimzelx). Dette gjelder behandling med IL-17-hemmere (Interleukin-17-hemmere). Interleukin-17 er en type cytokin (signalmolekyl) som fremmer autoimmune og inflammatoriske prosesser. Secukinumab hemmer disse prosessene ved å nøytralisere IL-17A og bimekizumab gjør det ved å nøytralisere IL17-A og IL17-F. Cytokiner er signalmolekyler som produseres av blant annet hvite blodceller (immunceller) og spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjoner.
– Dette betyr at det snart kan bli to nye mulige behandlinger av HS. Og flere behandlinger betyr flere muligheter for våre HS-pasienter og nye legemidler å velge mellom, sier Tzellos.
I fase tre
De kliniske studiene som Tzellos viser til, er kommer til fase tre i utprøving av behandlinger. Kliniske studier deles i fire faser, og i tredje fase undersøkes effekten av behandlingen på større pasientgrupper for å dokumentere de effektene som er funnet i de tidligere fasene.
«Dette betyr at det snart kan bli to nye mulige behandlinger av HS»
HS-pasientene som deltok i studien på secukinumab hadde mindre betennelse og antall av HS-utbrudd.
– Dessuten opplevde de mindre smerter og bedre livskvalitet sammenliknet med pasienter som fikk placebo. Med andre ord tålte de behandlingen godt, forteller Tzellos.
HS-pasienter som deltok i studien om bimekizumab hadde også mindre betennelse og bedre livskvalitet enn pasientene som fikk placebo.
– Gode nyheter
Det er forventet at begge behandlingene får grønt lys til å bli satt i gang noe som er gode nyheter for HS-pasienter.
– Interessen for HS øker hvert år, og mange nye legemidler er testet mot viktige deler av patogenese (læren om hvordan en sykdom oppstår og utvikles. Red. Anm.) av for eksempel IL 36 (Interleukin 36) og IL 1 A (Interleukin-1 alpha). IL 36 er en gruppe av cytokiner som gir inflammasjonseffekt, og IL 1 A er ansvarlig for inflammasjon, sier hudlege Thrasyvoulos Tzellos.
Kliniske studier
Kliniske studier utføres på mennesker for å undersøke virkningen av ulike behandlinger, som nye legemidler, kirurgiske metoder, spesielle dietter eller bruk av medisinsk utstyr. Poenget med kliniske studier er å skaffe kunnskap om sykdommer, virkning og bivirkninger av ulike typer behandlinger og hvilken behandling som er den beste.
Utprøvende behandling er en behandling der effekt og sikkerhet ikke er nok dokumentert til å være en del av det vanlige behandlingstilbudet. Selv om en behandling har hatt god effekt hos enkeltpasienter, kan den fortsatt regnes som utprøvende.
Når man gjennomfører utprøvende behandling med legemidler, kan det gjelde både legemidler uten markedsføringstillatelse og legemidler med markedsføringstillatelse som brukes utenfor det området de er godkjent for (såkalt off label). Utprøvende behandling kan bli gitt i forbindelse med kliniske studier og til enkeltpasienter utenfor kliniske studier. Når utprøvende behandling blir gitt gjennom kliniske studier, blir effekt og sikkerhet dokumentert på en systematisk måte.
Ønsker du å delta i en klinisk studie? På nettsiden helsenorge.no/kliniske-studier/ kan du søke etter aktuelle kliniske studier. For å bli vurdert som deltaker, må legen din sende en forespørsel til sykehuset som er ansvarlig for den enkelte studien. Dessuten må du passe inn i kriteriene for den enkelte studien.
Hvis du blir godkjent som deltaker i en klinisk studie, er det lurt å tenke gjennom hva det vil innebære. Det kan hende du må bruke mye tid og krefter, og behandlingen kan kanskje gi bivirkninger. Du blir fulgt opp tett av den ansvarlige lege og sykepleier. Hvis den nye behandlingsmetoden ikke hjelper for deg, kan resultatene fra studien likevel hjelpe andre pasienter med samme sykdom i fremtiden.
Kilde: Helsenorge.no