Barn
3/2023

Hva hjelper egentlig mot ekstrem eksem?

Silje Stein har tatt i bruk flere alternative metoder for å behandle sønnens eksem.

Tekst:
Helene Rengård Sørøy

Frilansjournalist

– Det er vondt å se barnet sitt ha så mye vondt, sier Silje Stein. Sønnen Dimitri Stein har hatt eksem siden han var to år gammel.

Foto: Privat

Atopisk eksem er en hudsykdom som kan føre med seg mye ubehag for barn og spedbarn som rammes, og ofte må de forholde seg til et strengt smøreregime. Men hva med barna som har de mest alvorlige tilfellene av eksem? Hvilke behandlingsmetoder finnes, og hvordan er det for barn å leve med plagene alvorlig eksem gir?

Ifølge Norsk helseinformatikk (NHI) vokser opp mot 70 prosent av alle barn med atopisk eksem av seg sykdommen før de er voksne, og hos mange forsvinner eksemet innen fireårsalderen. Sykdommen kan komme tilbake igjen senere i livet. Men for noen barn forsvinner den ikke.

Tidkrevende

Silje Stein fra Velfjord i Nordland har kjent på dette i flere år. Hun er mamma til Dimitri Stein som har alvorlig atopisk eksem. De har nå kastet mye av tradisjonell behandling for å prøve ut flere alternative metoder.

Mor forteller at det har vært tidkrevende å stelle sår og holde på smørerutiner som er anbefalt fra lege, som at kremer skal smøres flere ganger daglig. Sønnen hennes har hatt alvorlig atopisk eksem siden han var to år, og han sliter med det fremdeles i en alder av 12 år.

– Kremene svir ofte og er vondt for barnet, så alt av smøring har vært knyttet til noe negativt. Det er vondt å se barnet sitt ha så mye vondt og sove dårlig på nettene på grunn av mye kløe, uro og blødende sår som ikke gror, sier Stein.

Hun forteller at de opp gjennom årene har prøvd mange ulike kortisonsalver og steroidekremer.

– De jeg kan huske er Mildison, Locoid, Elocon og Ovixan. Og så har vi prøvd hydrokortison i forskjellige styrker. Vi valgte å slutte med salvene vi fikk på resept, for å gi huden en pause og mulighet til å bygge seg opp igjen, fortsetter hun.

«Mange foreldre er forståelig nok alltid på jakt etter hva det var som denne gangen utløste forverring, og de leter gjerne etter allergier»

Infrarød sauna

Stein og familien har kommet dit at de nå har kastet mye av tradisjonell behandling, og de prøver nå den alternative veien.

– Av alternativ behandling har vi kjøpt infrarød sauna, Alepposåpe, CBD-olje som er avledet fra medisinsk cannabis), chia-frø oppløst i vann, olivenolje, forskjellige dietter og kosthold uten melk og hvete, sukkerkutt og magnesium-spray. Og listen fortsetter, sier hun.

Familien har i tillegg byttet ut vaskemidler og gjort tiltak for å sikre at det ikke er allergier og ytre påvirkninger som bidrar til utbruddene. De fortsetter å lete videre etter ting som fungerer.

– Vi har også planer om å bade i sjøen daglig for å se om det kan hjelpe, men motivasjonen til vinterbading er ikke så veldig tilstede for noen av oss, så det må vi jobbe litt med, fortsetter hun.

Gal av å klø

Den dag i dag har 12-åringen fremdeles eksem over hele kroppen. Mor forteller at han ofte må hoppe over svømming på skolen, siden det forverrer eksemet når han har utbrudd.

– Vi skal til hudlege igjen for å få tatt biopsi av huden for å se om de kan komme nærmere et svar på hva som foregår i kroppen, sier hun.

Sønnen hennes forteller selv at han er lei og holder på å bli gal av å klø. Han er redd for at han også må slite med dette i voksen alder. Familien har brukt store summer på behandling og mye tid på nettet for å finne råd. Familien har fått vite at han kan få tilbud om lysbehandling, noe de håper kan hjelpe sønnen deres ordentlig.

Mange triggerfaktorer

– Matallergi kan hos noen være årsak til at eksemet blir verre, men i langt mindre grad enn det mange foreldre tror, forteller barnelege Martin Sørensen.

– Så mange som 20–30 prosent av små barn har en eller annen grad av atopisk sykdom, og det er et fåtall som har den alvorlige graden som ikke responderer på vanlig behandling. I Norge er det fortsatt ti prosent som har atopisk eksem ved 18-årsalderen, sier barnelege Martin Sørensen.

Sørensen er kompetansespesialist i allergologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Ifølge han er forløpet svingende med gode og dårlige perioder, og det er mange triggerfaktorer som kan forverre eksemet og forårsake at eksemet blusser opp.

– De vanligste triggerne er klima – spesielt på vinteren, histaminrike matvarer*, ull rett på huden, varme og oppvarming, infeksjoner og allergi. Mange foreldre er forståelig nok alltid på jakt etter hva det var som denne gangen utløste forverring, og de leter gjerne etter allergier, fortsetter han.

Sørensen understreker at det er svært viktig at matallergi diagnostiseres av barnelege.

– Etter hvert som foreldrene eliminerer en ny matvare for hvert oppbluss, risikerer barna å unødvendig bli fratatt viktige næringsstoffer fordi foreldrene tror at barna er allergiske og at maten er årsaken til eksem. Matallergi kan hos noen være årsak til at eksemet blir verre, men i langt mindre grad enn det mange foreldre tror. Det er derfor svært viktig at matallergi diagnostiseres av barnelege før viktige næringsmidler elimineres fra barnets kosthold, sier han.

«Man kan forebygge de kraftigste utbruddene ved å være tidlig ute med å behandle oppbluss og behandle den lenge nok med nedtrapping»

Biologisk behandling

Ifølge Sørensen er kortisonkremer fortsatt den vanlige behandlingen av eksem som for de fleste gir god effekt. Men han forteller at det finnes andre medisiner som også har anti-inflammatorisk effekt.

– Noen av de hardest rammede barna må bruke sterke immundempende medikamenter som for eksempel Metotreksat, sier Sørensen.

Metotreksat er et legemiddel som brukes i behandlingen av enkelte kreftsykdommer, og i lave doser som betennelsesdempende og immundempende medisin.

– I det siste har det kommet svært god såkalt biologisk behandling, som har veldig god effekt på eksemet til de hardest rammede barna. Dette er antistoffer som blokkerer spesifikke mediatorer i betennelsesprosessen. Dette er svært dyre medikamenter som forbeholdes de få med svært alvorlig eksem, sier han.

Den viktigste forebyggende behandlingen er ifølge Sørensen å bruke mye fuktighetskrem og unngå de triggerne som foreldrene erfarer skaper mest plager for sitt barn.

– Man kan forebygge de kraftigste utbruddene ved å være tidlig ute med å behandle oppbluss og behandle den lenge nok med nedtrapping. I tillegg er det viktig å tidlig kjenne igjen når eksemet blir betent og sette inn desinfiserende behandling, før det blir for alvorlig, påpeker barnelege og allergolog Martin Sørensen.

* Mat som er rik på histamin er blant annet proteinrike matvarer som er bearbeidet, eller som har gjennomgått enmodningsprosess. Fermentert og hermetisert mat, alkoholholdig drikke og mørk sjokolade er også histaminholdige matvarer. Du finner også histamin i tomat, bringebær, jordbær, oster som parmesan og muggoster, pølser, salami og nøtter.

4 aspekter ved eksem

Ved behandling av atopisk eksem må man ifølge barnelege og allergolog Martin Sørensen ved Universitetssykehuset Nord-Norge ta hensyn til fire forskjellige aspekter ved sykdommen:

1. Tørr hud:

Barn med eksem har en svekket hudbarriere som medfører at de lettere taper væske og fettstoffer fra huden som bidrar til tørr hud og er disponert for eksem. For å forebygge eksemutvikling er det viktig at den tørre huden tilføres fettstoffer via fuktighetskremer som gjerne kan påføres flere ganger daglig. For å unngå å tørke ut huden, er det viktig å bruke minst mulig såpe, og man kan gjerne tilsette olje i badevannet.

2. Kløe:

Atopisk eksem klør, og kløe medfører automatisk at man klør og klorer seg. Dette bidrar til økt eksemutvikling. Det er viktig å unngå triggere som øker kløe. Det kan være ull rett mot kroppen, histaminrike matvarer* som jordbær, sitrus og tomat. Unngå for tykke dyner, poser som gjør at barna blir varme og klør mer. Noen barn har også nytte av å bruke allergimedisiner som er kløedempende.

3. Selve eksemet:

Atopisk eksem er en inflammasjon i huden som kan behandles med inflammasjonsdempende medisiner eller tiltak. Fortsatt er kortisonkremer den vanlige behandlingen, som for de fleste gir god effekt.

4. Infeksjon:

Atopisk eksem medfører en svekket barrierefunksjon i huden, og dette medfører også en dårligere beskyttelse mot bakterier. På huden har vi normalt svært mange bakterier som ikke skaper problemer for oss. Tvert imot er de til stor nytte og de fortrenger også de «slemme» bakteriene. På eksemhud forskyves denne balansen, og de slemme bakteriene får lettere overtak og skaper trøbbel i form at betent eksem. Eksemet blir da mer hissig og rødt, væskende og får seige gulaktige skorper. Det nytter ikke å få kontroll på et slikt eksem uten å få kontroll på de «slemme» bakteriene. Dette kan gjøres med en rekke desinfiserende tiltak som god hygiene, karbad med rent vann eller tilsatt kaliumpermanganat, eller bakteriehemmende kremer. Noen barn har så mye betennelse i eksemet at de må ha en antibiotikakur.