Et kosthold for fremtiden

Om spalten:

I spalten «Sykepleieren har ordet» skriver hudsykepleier Astrid Blikstad om hudsykdommer og andre relevante temaer. Blikstad arbeider på sengepost for hudsykdommer på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. Hun har tidligere vært ansatt som seniorrådgiver i Psoriasis- og eksemforbundet.

Året var 2003, og jeg var på ferie med mine foreldre i Portugal. Foreldrene mine ble overrasket over at jeg bestemte meg for å bli vegetarianer den dagen vi landet i Lisboa. Innfallet mitt medførte sterke meninger om hvor og hva vi skulle spise på turen. Det må ha vært slitsomt for mamma og pappa å forholde seg til en nyfrelst vegetariansk 15-åring uten kunnskap om vegetarianisme på ferie.

Jeg satte nok mine foreldre ytterligere på prøve ved å insistere på å holde meg inne på hotellrommet for å se på musikkanalen MTV, og jeg lot meg ikke begeistre for noen av de kulturelle aktivitetene foruten om da vi var innom Hard Rock Cafe og fikk se skinnjakken til bassisten i Sex Pistols, Sid Vicious, pent innrammet i en glassmonter på veggen.

Det skulle bli flauere å være den 15-årige meg. Da vi landet på Gardermoen, var vi alle ganske sultne. Jeg gikk bort til Narvesen for å kjøpe meg en pølse. Da jeg kom tilbake til mamma og pappa, strålende fornøyd med pølsa i hånden, kunne jeg se to tydelig forvirrede ansiktsuttrykk.

Jeg ble også overrasket. Jeg hadde ikke tenkt over at pølsa inneholdt kjøtt. Vi begynte å humre alle sammen, og min radikale ungdomsstolthet fikk seg en knekk. Foreldrene mine ble nok lettet. De ville helt sikkert støttet et vegetarisk kosthold, men det å spise vegetarisk i 2003 var noe helt annet enn i dag, 20 år senere.

Kunnskapen og produktalternativene var utilgjengelig for de fleste. I dag finnes det rikelig med plantebaserte alternativer å velge i om du skal spise hjemme eller på restaurant, og vi kan la oss inspirere i matveien av andre lands matkultur som vet å få til vegetarretter som er rik på smak og næringsstoffer. Et uendelig antall inspirerende oppskrifter er bare et tastetrykk unna.

På tidlig 2000-tallet var det å frastå fra inntak av kjøtt eller andre produkter fra dyr en mer tydelig identitetsmarkør enn det er i dag. Det var kanskje derfor mitt 15-år gamle selv fikk et innfall om å bli vegetarianer. Jeg ønsket nok å skille meg ut.

«Mange jeg snakker med som lever med en kronisk hudsykdom, har også over gjennom­snittet interesse for ny kunnskap om kosthold»

Uansett om du er vegetarianer, veganer eller rett og slett bare spiser litt mindre kjøtt, så er det helt vanlig i Norge i 2023. Hvorfor vi velger å spise plantebasert kost varierer ut ifra etiske, religiøse og kulturelle hensyn. Slik var det også i 2003.

Det at vi spiser plantebasert fordi vi ønsker å ivareta vår egen – og planetens helse, er et nyere fenomen. Men det er ikke ny kunnskap. Vi har visst det lenge, og de eksisterende kostholdsrådene i Norge har de siste ti årene anbefalt oss et variert kosthold med redusert inntak av kjøttprodukter.

Den 20. juni i år ble det nye nordiske kunnskapsgrunnlaget for kostholdsråd (Nordic Nutrition Recommendations 2023 – NNR2023) lansert på Island. Rapporten oppsummerer hvilken kunnskap vi har per i dag om kosthold og helse. Rapporten utgis på oppdrag av Nordisk ministerråd som er de nordiske regjeringenes offisielle samarbeidsorgan, og den er utviklet gjennom et samarbeid mellom de nordiske og baltiske landene.

Rapporten rommer i sin helhet vitenskapelige funn, fortolkning og anbefalinger nedfelt på omtrent 2 000 sider. De oppsummerte anbefalingene er at vi hovedsakelig bør ha et plantebasert kosthold og et rikt inntak av fisk og nøtter. Vi bør ha et moderat inntak av meieriprodukter med lavt fettinnhold, og vi bør begrense vårt inntak av rødt kjøtt og fjærkre. Rapporten viser også til en anbefaling av å minimere inntaket av prosessert kjøtt, alkohol og prosessert mat med mye fett, salt og sukker.

Allerede to måneder  før rapporten ble lansert, startet samfunnsdebatten. Hvorfor skapte de nye anbefalingene kontrovers?

Den 27. april stilte NRK-programmet Debatten med Fredrik Solvang i spissen blant annet følgende spørsmål: «Er det helse, miljø eller landbruket som skal styre kostråd?» Det var to måneder før lanseringen av det nye kunnskapsgrunnlaget for kostholdsråd. Bak­grunnen var blant annet et innspill skrevet i Aftenposten av daværende landbruks- og matminister Sandra Borch i Senterpartiet (Sp) med den saftige ingressen «Landbruksministeren vil ikke løfte en finger for å kutte i norsk kjøttproduksjon – uansett hva kostholdsrådene sier». Kritikken fra Borch retter seg mot anbefalingen om at vi bør spise under 350 g rødt kjøtt, dersom vi tenker på helsen vår. Nåværende anbefaling er på 500 g rødt kjøtt i uken.

Ikke lenge etter kom det et tilsvar i Aftenposten fra divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, med tittelen «Sjef for de nye kostholdsrådene kritiserer landbruks- og matministeren for å så tvil i faglige råd». «Kjøttkrigen» var i gang.

I sosiale medier begynte det å florere bilder av rødt kjøtt og alkohol som en hyllest til individets valgfrihet. Og ikke rent tilfeldig la Senterpartiets leder og Norges finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, ut et bilde på sin Facebook-profil hvor han spiste en god porsjon kjøttkaker med bildeteksten: «Et måltid jeg spiser med den beste samvittighet». En slik respons i sosiale medier kan jo få en til å trekke på smilebåndet med god samvittighet. Typisk norsk valgkamp?

Om tilhengerne av det plantebaserte kostholdet også oppdaterte sine profiler med plantekost vet jeg ikke. Miljøpartiet de grønne (MDG) sin nesteleder, Ingrid Lilan, hev seg med i debatten da hun på X (tidligere kjent som Twitter) tvitret «Jeg kan fortsatt drikke øl og spise burger, men jeg kan da f*** ikke forvente at ernæringseksperter anbefaler det?». Etter språkbruken å dømme er det sterke følelser i spill.

Siden hun startet den retoriske kjøttkrigen, har Sandra Borch (Sp) tatt over stillingen som Forsknings- og høyere utdanningsminister etter sin partifelle Ola Borten Moe, som i 2022 blant annet ble utnevnt som «persona non grata», som kan oversettes fra latin til uønsket person, av Studentparlamentet på Universitetet i Bergen. La oss håpe at Borch ikke lider samme skjebne som sin forgjenger. Han endte tross alt også opp som «persona non grata» i sin egen regjering etter aksjekjøp i Kongsberggruppen.

Debatten har ikke bare hatt en utelukkende politisk karakter. Enkelte fagfolk har også stilt spørsmål til den nye rapporten med utgangspunkt i det hyperaktuelle temaet ultraprosessert mat. Matviter og ernæringsbiolog Marit Kolby har vært ramsalt i sine uttalelser av rapporten og har ved flere anledninger hevdet at rapporten har utelatt anbefalinger rundt prosessert mat og særlig ultraprosessert mat. Dette stemmer ikke.

Nå har riktignok Kolby nylig utgitt boka «Hva og når skal vi spise?» som vier mange sider til ultraprosessert mat, så det er forståelig at hun kan ha økonomisk interesse av oppmerksomheten, men hun fremstår også svært overbevist om at ultraprosessert mat er årsaken til at vi nordmenn har blitt tykkere de siste årene.

Vi kommer fortsatt langt med folkevett, og jeg tror de fleste av oss vet at prosessert mat som kjøttdeig, hamburgere, bacon og pølser er usunt. Det er jo bare så forbasket at det skal smake så godt.

Jeg tror dere som lever med en kronisk hudsykdom for lenge siden har fått et bevisst forhold til kosthold og ligger langt fremme sammenliknet med «den friske befolkningen». Både når det gjelder å ha kunnskap om kosthold og kostholdsvaner, men også om kosthold som kan virke gunstig inn på betennelsesprosesser i kroppen. Mange jeg snakker med som lever med en kronisk hudsykdom, har også over gjennomsnittet interesse for ny kunnskap om kosthold.

Uansett om du allerede spiser plantebasert, har et eller flere mislykkede forsøk på å innta en vegetarisk livsstil – som meg, eller ønsker å flekse litt mellom animalsk- og plantebasert kost, så er det viktigste at du spiser balansert og tar de valgene som er rett i din situasjon. Matglede er viktigst – uansett hvilket kosthold vi har.

Takk og lov for at kunnskapen peker i den retning at det som er bra for helsen vår, også er bra for planeten vår. Det hadde vært forferdelig trist om det motsatte skulle vært tilfelle. Jeg gleder meg til mer samfunnsdebatt omkring bærekraft, helse og kosthold, og jeg regner med at vi har mange søte og syrlige debatter i vente som kan pirre smaksløkene våre frem mot lanseringen av Norges kostholdsråd i 2024.