Myteknusingen

For over 2000 år siden ble psoriasis og lepra – altså – spedalskhet sett på som samme sykdom. Det betydde at de som hadde psoriasis fikk lik behandling som leprapasienter. Begge sykdommene ble sett på som smittsomme og dødelige. Og de som hadde sykdommene, ble karakterisert som urene og ble stigmatisert.

«For meg oppleves de to sykdommene helt forskjellig, men det kan hende at det var vanskelig å skille de to sykdommene fra hverandre fordi man ikke hadde behandlingsalternativer, skriver hudlege Flora Balieva i denne utgaven av Hud & Helse. Hun er overlege og PhD på Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus og forsker ved Universitetet i Stavanger. I sin kommentar forteller hun om hvordan folk så på hudsykdommer før i tiden og hvordan hudutslett ble behandlet før vi fikk behandlinger som var basert på vitenskap og forskning.

Heldigvis har utviklingen av behandling av hudsykdommer og psoriasisartritt gått fremover, og utviklingen fortsetter. Det er i dag mange ulike behandlingsalternativer som personer med psoriasis og psoriasisartritt nyter godt av. Etter hvert vil det forhåpentligvis også bli mer forskning som resulterer i flere behandlingsalternativer for mennesker med atopisk eksem, kronisk urtikaria og hidradenitis suppurativa (HS) – noe også hudlege Thrasyvoulos Tzellos påpeker i et intervju i dette Hud & Helse: «Jeg tror at HS vil følge samme spor som psoriasis og atopisk eksem når det gjelder utviklingen av behandlingsalternativer – og selvfølgelig er det gode nyheter for våre pasienter, sier Tzellos, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Samtidig er det urovekkende at det fortsatt er knyttet skam og stigma til det å ha en hudsykdom og psoriasisartritt. Her er det med andre ord en del som gjenstår.

På en oversikt over fobier på nettsiden fobier.net opplyses det om to fobier som handler om hudsykdommer. Den ene er dermatofobi eller hudsykdomskrekk, som betyr frykten å bli smittet av andres hudsykdommer eller å være i nærheten av mennesker som har en hudsykdom. Den andre fobien kalles dermatophathofobi. Hvis du har denne fobien er du redd for å få en hudsykdom eller du kan være redd for at du overfører en hudsykdom til andre.

At det finnes egne begreper på fobier som har med hudsykdommer å gjøre, kan kanskje høres komisk ut. Men det er først og fremst trist, og i hvert fall er det trist hvis mange lider av slike fobier. Det er ikke akkurat behjelpelig i arbeidet med å kjempe mot skam og stigma.

Vi trenger mer kunnskap om hvordan det oppleves å ha en hudsykdom og psoriasisartritt, og kunnskapen må spres. Vi trenger fortsatt å slå hull på oppfatninger som ikke stemmer med virkeligheten om disse diagnosene. Det vil være et riktig skritt i riktig retning mot å fjerne skam og stigma.

Kanskje vi kunne sette den svenske podkasten «Fråga Agnes Wold» på saken? Fredag 18. februar var det et intervju med overlege, immunolog og bakteriologiprofessor Agnes Wold på Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg i A-magasinet. Den svenske overlegen underviser helsepersonell i hele Norden om smittevern, og i den nevnte podkasten svarer hun på spørsmål om blant annet helsemyter.

Den frittalende overlegen sier blant annet dette i intervjuet med A-magasinet: «Ta for eksempel neglebiting. Det er bra! Skal vi tro Wold. – Vi vet ikke hvorfor. Men vi har sett at de som biter negler, har en litt lavere frekvens av autoimmune sykdommer, sier hun.»

La nå ikke dette være en oppfordring til å bite eller fortsette å bite negler, men kanskje en oppmuntring til å knuse myter om hudsykdommer og psoriasisartritt.