– Viktig med legemiddelstudier

Revmatologen understreker at de legemiddelstudiene som har vært gjort, har vært svært viktige for at vi har de behandlingsmulighetene vi har i dag. Men ifølge henne har disse studiene fokusert i stor grad på pasienter som har mange artritter og mindre på de pasientene som har noen få ledd, sene- og senefestebetennelse og betennelse i ryggen.

– En annen utfordring er at sykdommen er kompleks og dermed vanskelig å måle sykdomsaktivitet på en enkel måte, og det har vært vanskelig å finne og bli enige i fagmiljøet om hvordan dette skal måles, noe som igjen vanskeliggjør studier på de pasientgruppene vi har minst forskning på. Dette er nok også årsaken til at vi i mye mindre grad enn ved revmatoid artritt (RA) har sett studier på behandlingsstategier ved psoriasisartritt – det vil si studier som for eksempel undersøker hvordan vi best velger behandling, når vi bør bytter behandling og hvor hyppig det er hensiktsmessig å ta pasienter til kontroll, sier hun.

Egen definisjon

– Hva vil du si har hatt mest betydning for utviklingen innen behandling av psoriasisartritt?

– Selv om det ligger noen år tilbake i tid, har selvfølgelig det at en definerte sykdommen som en egen enhet vært helt essensielt for behandlingen av psoriasisartritt. Utover det har introduksjonen av de biologiske legemidlene vært det som har medført både størst endring i behandling og ikke minst økt forskningsinteressen for psoriasisartritt.

– Det tar ofte lang tid før diagnosen psoriasisartritt stilles. Hva har det hatt å si for behandlingen av sykdommen?

– Langvarig, ubehandlet sykdom kan i noen tilfeller føre til permanent skade på ledd og andre strukturer. At en går med smerter over lang tid, tror vi jo også hos noen påvirker smerteoppfattelsen og kan medføre kroniske smerter. Av disse grunnene, i tillegg til de unødige plagene i perioden før effektiv behandling kan startes, er det dermed aldri ønskelig at det tar for lang tid å stille diagnosen. Om det finnes et tidlig «mulighetsvindu» hvor en kan behandle sykdommen og på den måten endre utviklingen av sykdommen på en måte som gir mildere sykdom på sikt, vet vi ikke. I dag får en omtrent lik behandling uavhengig av hvor lang tid det har tatt å stille diagnosen.

– Hva tror du om utviklingen fremover innen behandlingen av psoriasisartritt?

– Det er stadig nye medisiner med andre virkninger enn TNF-hemmerene^{*Se ordliste i artikkelen "Innfører ny behandling mot alvorlig atopisk eksem".}, som vi bruker mest i dag. Jeg håper at vi i framtiden vil vite mer om hvem som passer til hvilket medikament, og dermed kan gi den mest effektive behandlingen så tidlig som mulig.

Bedre måling

Det er også noe annet hun ønsker seg for fremtidig behandling av PsA.

– Det er bedre måter å måle betennelsesaktivitet. Ettersom immundempende medisiner kun hjelper på aktiv betennelse, er det sannsynlig at vi ikke klarer å vise all aktiv betennelse i dag. Om dette kan ordnes ved hjelp av ultralyd, helkropps MR-undersøkelser, blodprøver eller noe helt annet, er ikke lett å si i dag. Hvis vi får det til, kan vi gi medisiner til de som vil ha effekt av det og fokusere på andre måter å hjelpe de som har smerter eller plager av andre årsaker enn aktiv betennelse – og spare dem for bivirkninger av medisiner de sannsynligvis ikke vil ha effekt av.

– Hva tror du vi kan vente oss av flere behandlingsalternativer?

– Det er utvikling av flere legemidler, og legemidler både utviklet for hudpsoriasis, revmatoid artritt og spondyloartritt testet hos pasienten med psoriasisartritt.

«Selv om det ligger noen år tilbake i tid, har selvfølgelig det at en definerte sykdommen som en egen enhet vært helt essensielt for behandlingen av psoriasisartritt»

Nytt forskningssenter

I desember i fjor delte Forskningsrådet ut 128 millioner kroner til Diakonhjemmet sykehus for å opprette et forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer. Fagerli forteller at sykehuset er glad for og stolt av å ha fått til dette.

– Det vil gi oss muligheten til å styrke vårt miljø, som vil gjøre det enklere og raskere å få i gang studier samt etablere samarbeid med andre forskningsmiljøer. Av studier som allerede er planlagt og som vil inngå i senteraktiviteten, er en stor behandlingsstrategistudie ved psoriasisartritt. Den undersøker om tillegg av undersøkelser med MR og ultralyd for å avgjøre valg av behandling og vurdering av behandlingseffekt ved oppstart av første sykdomsmodifiserende medikament, gir bedre sykdomskontroll enn ordinær klinisk vurdering. Denne studien inkluderte første pasient i mars og skal etterhvert inkludere pasienter fra elleve sentre i landet.

– Vi har også studier på smertemekanismer- og behandling, relaterte sykdommer (som hjerte- karsykdom), arbeidslivsdeltakelse og funksjon og hva pasientene skal gjøre selv for å best håndtere sin sykdom, forteller Karen Minde Fagerli.