Spørsmål og svar
1/2022

Det er bare å spørre

Astrid Blikstad
  • Lurer du på noe med huddiagnosen din?

  • Trenger du råd og tips for å få hverdagen til å gå opp med jobb og smøring?

  • Har du spørsmål om leddsykdommen psoriasisartritt?

  • Du spør og seniorrådgiver Astrid Blikstad på helsefag svarer. Send spørsmål til astrid.blikstad@pefnorge.no

  • Du kan godt være anonym.

  • Og husk: Det finnes ingen dumme spørsmål!

Det er langt til nærmeste legekontor som har lyskabinett. Kan jeg ta solarium som lysbehandling?

Hei og takk for ditt spørsmål! Jeg har tidligere snakket med flere mennesker som dessverre må reise langt for å ta lysbehandling. Det er selvsagt synd for dere som har god effekt av denne typen behandling. Jeg har inntrykket av at flere lurer på det samme som deg og et nøkkelord i svaret mitt er «behandling». Lysbehandling er nemlig en medisinsk behandling som forskrives av lege.

Solarium og lysbehandling

Lysstrålene i et solarium utelukkende langbølget UVA-stråler. Medisinsk lysbehandling kan faktisk være både UVA, UVB eller PUVA – som er lysbehandling kombinert med psoralentabletter. En lege bestemmer typen lysbehandling ut i fra din diagnose, helsehistorie og hudtype. Medisinsk lysbehandling doseres med helt nøyaktig varighet og antall behandlinger i uken av legen. En slik kontrollert dosering gjør at lysbehandling tar sikte på å redusere dine hudsymptomer og kontrollert behandling reduserer risikoen for utvikling av hudkreft, sammenliknet med det allmenne solarium.

Dagsdose med solstråler

I starten av en lysbehandling bestråles huden din bare i noen få sekunder ut i fra din hudtype, og varigheten økes langsomt. En dose med medisinsk lysbehandling er faktisk en hel dagsdose med vanlige solstråler, så det er viktig å ikke ta solarium eller sole seg på tradisjonelt vis før eller etter behandlingen. Du kan bli solbrent, og det er ikke bra for huden din. Dersom lysbehandling ikke lar seg gjøre av praktiske årsaker, kunne det kanskje være lurt å drøfte andre behandlingsalternativer med legen din? Jeg håper dette svaret kan være til hjelp for deg. Nå går vi heldigvis lysere tider i møte, men husk solkrem i påskesola!

Jeg har ikke fått diagnosen psoriasis, men jeg er ganske sikker på at jeg har det. Kan jeg søke om behandlingsreiser?

Hei! Takk for ditt spørsmål. Svaret er nei, det kan du dessverre ikke. For å kunne søke på tilbudet behandlingsreiser ved Oslo universitetssykehus, er et av kriteriene at en legespesialist har gitt deg diagnosen psoriasis. Du kan lese mer om kriteriene for å søke behandlingsreiser på nettsidene til Oslo universitetssykehus. Der ligger all nyttig informasjon om hvem som kan søke og ikke minst hvordan man søker. Hvis du mistenker at du har psoriasis kan du snakke med fastlegen din, som kan hjelpe deg med henvisning til hudlege. Du fortjener å få greie på hva som forårsaker sykdom i huden din, det er aldri feil å spørre om hjelp!

Hvordan fungerer egentlig den ordningen til HELFO, hvor man kan få tilbake penger man har brukt på kremer og utstyr? Jeg synes det er vanskelig å huske og ta vare på kvitteringer. Har du noen tips til å kunne følge ordningen på enklest mulig vis i hverdagen?

Dette spørsmålet får jeg ofte, så takk for anledningen til å svare ut i Hud & Helse. Ordningen du refererer til kalles «Bidrag til spesielle formål etter Folketrygdeloven §5 -22». I loven står det blant annet følgende som er relevant for dere med kroniske hudlidelser: «Dersom du har utgifter til reseptfrie salver, kremer, oljer og kolloide sårplaster kan det ytes bidrag til dekning av disse utgiftene dersom de er varige». For dere med kroniske hudlidelser som gir sår, står det blant annet: «Har du kroniske sår og fistler, kan du få dekket deler av utgiftene dine til bandasjemateriell, medisinsk forbruksmateriell og reseptfrie legemidler».Søknaden skal sendes til HELFO med erklæring fra hudlegen din. Hudlegen skriver ned hvilke produkter du har behov for. Ta vare på kvitteringene og send de til HELFO når utgiftene overstiger egenbetalingsutgiftene per kalenderår. Det vil si at du som lever med kronisk hudlidelse, kan ha rett på å få tilbake 90 prosent av utgifter som overstiger kroner 2 010, gjeldene for året 2022.

Oppskrift

Her er en enkelt beskrevet fremgangsmåte for generell søknad:

  1. Spør hudlegen din om bidragsordningen.

  2. Det er hudlegen som vurderer om du er kandidat for ordningen.

  3. Hudlegen skriver en legeerklæring om hvilke behandlingsmidler du trenger.

  4. Send legeerklæringen til HELFO.

  5. Du må først legge ut for behandlingsmidlene.

  6. Ta vare på kvitteringer! Et tips kan være å ta bilde og lage et eget fotoalbum på telefonen som heter «kvitteringer». På denne måten har du en god oversikt over alle utlegg, og du finner raskt tilbake til kvitteringene. Det er jo så fort gjort at en papirkvittering havner i søpla!

  7. Send inn kvitteringsskjema til HELFO med vedlagte kvitteringer. Skjemaet kan sendes på papir eller digitalt.

På HELFO sine nettsider, www.helfo.no, kan du lese mer om ordningen, frister for innsending og ikke minst titte på de forskjellige skjemaene i PDF-format. Et lite tips kan være å undersøke på apotek enten over disk eller på nett om apoteket har en digital løsning for å samle kvitteringer på for eksempel fuktighetskremer eller bandasjer. Noen apotek har medlemsordninger hvor du kan få oversikt over dine innkjøp. Og husk: Hvis du synes det er vanskelig kan vi i PEF hjelpe deg godt på vei, det er bare å ta kontakt!

Legen har skrevet en nedtrappingsplan på kortisonkremen jeg bruker, men jeg vet ikke helt om jeg forstår planen. Tips?

Ja jeg har et tips! Skriv nedtrappingsplanen ned i kalenderen. Akkurat slik som legen har anbefalt deg. Et ganske så enkelt tips, men mange oppgir at dette hjelper når en skal ha oversikt over smøreregimet. Her er et klassisk eksempel hentet fra legevakthåndboken: «Bruk preparatet to ganger daglig i to uker. Deretter nedtrapping med intervallbehandling, for eksempel to–tre ganger daglig frem til en uke etter remisjon, deretter to-tre ganger per uke i tre-seks uker.» 

Ha en kalender for hånden. Du kan bruke almanakk eller veggkalender – velg det som er mest praktisk for deg. Begynn deretter å skrive ned smøreplanen.

Eksempel:

  1. Først skriver du «smøring» morgen og kveld for hver dag frem til legen skriver at du skal gjøre endringer. I dette eksempelet gjelder det to uker. Noen liker «å huke av» når smøringen er utført.

  2. Når du nå skal trappe ned, skriver du ned smøring hver dag en uke frem i tid.

  3. Nå skal du trappe ned til noen ganger i uka. Velg deg ut faste dager, for eksempel mandag, onsdag og fredag. Skriv «smøring» i kalenderen din disse dagene 3-6 uker frem i tid.

Når vi skriver en smøreplan ned på denne praktiske måten, kan det være god hjelp for foreldre som har barn med hudsykdom eller for ungdom og voksne som selv har hudsykdom. I tillegg kan du notere ned stikkord om bedring eller forverring.

På badet

Noen kan ha god nytte av å ha en slik smørekalender tilgjengelig på badet. Kanskje kan det være en ide å ha det ved siden av legemiddelet og ikke minst fuktighetskremen? Ikke gi deg med smøringen selv om du ser rask bedring i huden. Følg nedtrappingen som anbefalt. På den måten forebygger du unødvendig oppbluss av betennelse i huden. Lykke til!