– Stadig nye angrepspunkter

– Hvordan har den historiske utviklingen innen behandlingen av kronisk urtikaria (elveblest)vært?

–Jeg kan jo ta utgangspunkt i mitt eget virke som hudlege gjennom snart 40 år. Da jeg begynte i faget, var kronisk urtikaria mildt sagt utfordrende, og som hudleger hadde vi ikke mange verktøy. Antihistaminene ble pasientene trøtte av, og selv om behandling med kortisontabletter var til hjelp for mange, vet vi jo at prisen for slik behandling kunne bli høy for enkelte, hvis bruken ble langvarig. Tidligere var det mye fokus på muligheten for at kronisk urtikaria kunne være utløst av infeksjoner, sier hudlege og førsteamanuensis Jan-Øivind Holm ved Rikshospitalet og Universitetet i Oslo.

Han kommer med en kuriositet om behandlingen av kronisk urtikaria: – Jeg husker at å bestille røntgen av tenner var en rutine vi hadde tidligere, for å avklare om dårlig tannhelse kunne være årsak til plagene. Poenget er ikke tatt helt av luften, for vi vet at infeksjoner kan gi elveblest, og tannhelsen var dårligere tidligere. Likevel har fokus skiftet gradvis fra infeksjon til inflammasjon, og etter hvert autoinflammasjon, som altså henspeiler på at kronisk elveblest er en betennelse i huden som løper av seg selv. Denne mekanismen utgjør i dag hovedgruppen ved kronisk elveblest, selv om slik elveblest fortsatt kan utløses av allergier og i mindre grad infeksjoner. Behandlingen med antihistaminer, som man ikke utvikler tretthet av, er fortsatt førstevalg, men nå har vi fått fokus også på behandling rettet mot såkalte inflammatoriske markører.

Ifølge Holm skjedde det et tidsskifte, da vi fikk antistoffet omalizumab (Xolair).

– Effekten var forbløffende hos pasienter jeg hadde hatt gjennom flere år. Jeg husker godt den første pasienten jeg behandlet; han var psykisk og fysisk nedbrutt etter mange år med kronisk elvbeblest. Blant annet hadde han utviklet benskjørhet som et resultat av hyppige kurer med kortisontabletter. Omalizumab gjorde at han bygget seg opp igjen, og han ble et nytt menneske. Denne behandlingen med antistoffer gjorde at det kom en ny optimisme inn i fagfeltet, og elveblest fikk en etablert status som en inflammatorisk sykdom på lik linje med andre typer inflammasjon.

Holm er fremtidsoptimist når han tenker på behandlingen av kronisk urtikaria.

– Det skjer så mye kartlegging av hvordan immuncellene snakker sammen via såkalte cytokiner. Det vil stadig komme nye angrepspunkter for behandling, det er jeg sikker på, understreker Jan-Øivind Holm.