Er det lurt å ta vaksine mot helvetesild?

Vannkopper (varicella) og helvetesild (herpes zoster) er to ulike tilstander som er forårsaket av samme virus: varicella-zoster virus (VZV). De fleste barn blir smittet av viruset før fylte ti år, og de utvikler vannkopper med karakteristiske, små, væskefylte blemmer over store deler av kroppen (såkalt primærinfeksjon). Immunsystemet får etter hvert kontroll på viruset, og sykdommen går over. VZV-viruset blir derimot ikke fjernet fra kroppen. Det blir liggende i «dvale» i hudens nerveceller (såkalt latent infeksjon). Dvalen skyldes at immunsystemet klarer å holde viruset «i sjakk».

Økende alder, kreft og / eller bruk av immundempende medisiner kan svekke immunsystemet og føre til at VZV-viruset «våkner» fra dvalen (såkalt reaktivering). Viruset vil da forårsake helvetesild: Et skarpt avgrenset, rødt utslett med blemmer i hudområdet som forsynes av nerven hvor viruset har blitt reaktivert. Det vil vanligvis være ledsaget av en intens, brennende smerte i samme hudområde («det brenner som helvetes ild»).

Utslettet forsvinner innen to-fire uker, men hos rundt 15 prosent vil smertene vedvare i måneder eller år etter at utslettet er borte. Dette kalles postherpetisk nevralgi (PHN), som betyr «nervesmerter etter helvetesild». Det er en fryktet komplikasjon som er vanskelig å behandle, og som kan påvirke livskvaliteten i betydelig grad. Andre, sjeldne komplikasjoner av herpes zoster inkluderer synsskade, dersom viruset reaktiveres i nerven som forsyner huden rundt øyet.

Om lag 20 prosent av voksne vil utvikle herpes zoster, og i Norge er det rapportert om lag 13 000 nye tilfeller årlig. Risikoen øker betraktelig etter fylte 50 år (som følge av aldersrelatert svekkelse av immunsystemet) og ved annen form for immunsvekkelse. Det virker å være noen immundempende medikamenter som er særlig forbundet med økt risiko for herpes zoster. Dette inkluderer janus kinase (JAK)-hemmere (som blant annet brukes ved psoriasisartritt) og proteasomhemmere (som brukes i behandling av myelomatose (benmargskreft)).

Ved utvikling av herpes zoster kan det være aktuelt å gi virushemmende tabletter («antiviral behandling»). Slik behandling er ansett å være mest effektiv, dersom det startes innen 72 timer fra symptomdebut. Det vil kunne fremskynde tilheling av utslettet, men hvorvidt det forebygger utvikling av langvarige smerter (PHN) er mer usikkert. Herpes zoster (og PHN) kan derimot effektivt forebygges med zostervaksine. En slik vaksine fungerer som en oppfriskning: Den minner immuncellene om at dette viruset finnes. Påminnelsen gjør at immuncellene i større grad klarer å holde viruset i dvale. Dette reduserer risikoen for reaktivering (herpes zoster) og utvikling av langvarige smerter (PHN).

Det finnes to typer vaksiner mot herpes zoster: Zostavax ® og Shingrix ® (tabell 1). Zostavax har lenge vært tilgjengelig i Norge, og er en «levende» (svekket) vaksine. Det betyr at vaksinen inneholder hele VZV-viruset, men virusets evne til å forårsake infeksjon er blitt svekket slik at det ikke forårsaker sykdom hos personer med et normalt fungerende immunsystem. Det kan derimot forårsake infeksjon hos personer med svekket immunsystem (for eksempel de som bruker immundempende medikamenter), og skal derfor ikke brukes hos disse. I studier har Zostavax redusert antall tilfeller med herpes zoster med om lag 60 prosent.

Shingrix inneholder bare én liten del av viruset, og ble tilgjengelig i Norge i 2022. Siden vaksinene ikke inneholder levende virus, kan den aldri forårsake infeksjon, selv ikke hos immunsvekkede individer. I studier har Shingrix redusert antall tilfeller med herpes zoster med over 90 prosent hos personer over 50 år. Hos personer med svekket immunsystem har effekten vært opp mot 90 prosent. Det er viktig å understreke at effekten med Zostavax og Shingrix er gjort i ulike studier. Siden studiene ikke sammenlignet effekten av vaksinene i samme befolkning og i samme periode, kan man ikke gjøre direkte sammenligninger av disse effekt-­dataene.

Ingen av vaksinene kan per 1. januar 2023 foreskrives på blå resept, som betyr at pasienten må dekke vaksinekostnaden selv. Fullvaksinering med Zostavax koster omtrent 1 500 kroner, mens fullvaksinering med Shingrix koster omtrent 4 000 kroner. Produsenten av Shingrix-vaksinen har sendt søknad om godkjenning av Shingrix på blå resept for utvalgte risikogrupper, og denne søknaden er forventet behandlet i 2023.

«Det virker å være noen immundempende medikamenter som er særlig forbundet med økt risiko for herpes zoster»

Som konklusjon vil jeg si at langvarige nervesmerter (PHN) etter herpes zoster kan være vanskelig å behandle, og smertene kan påvirke livskvaliteten i betydelig grad. Dersom du er over 50 år og/eller bruker immundempende medisin, vil jeg anbefale at du diskuterer zoster-vaksinasjon med din fastlege, hudlege eller revmatolog. Du må ta risiko (alder og grad av immunsvekkelse) og pris i betraktning for å avgjøre om vaksinasjon er riktig for deg.

Jens Vikse har mottatt forelesningshonorar fra GSK (produsenten av Shingrix), men ikke relatert til denne artikkelen.

Les også:

Vanskelig å vurdere risikoen med vaksine mot helvetesild

Nye anbefalinger for bruk av behandling med JAK-hemmere