Jeg chatter – altså er jeg?

Om spalten:

I spalten «Sykepleieren har ordet» skriver hudsykepleier Astrid Blikstad om hudsykdommer og andre relevante temaer. Blikstad arbeider på sengepost for hudsykdommer på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. Hun har tidligere vært ansatt som seniorrådgiver i Psoriasis- og eksemforbundet.

Flere typer kunstigintelligens er trent til å lære – de styrer sin egen aktivitet og fremstår intelligente, men de er det ikke. Eller? Det er kanskje her frykten for disse maskinenes (eller vår) fremtid ligger – hva om de faktisk utvikler en reell intelligens?

Debatten om kunstigintelligens (KI) eller artificial intelligence (AI) ble nok en gang pustet liv i etter lanseringen av ChatGPT i fjor høst. ChatGPT, KI-assistenten som ved hjelp av maskinlæring, kan produsere svar på det du måtte lure på, har vært den store snakkisen i media denne våren. Ifølge en artikkel på NRK sine nettsider, ble ChatGPT brukt aktivt av over 100 millioner mennesker bare noen måneder etter den ble lansert i november 2022. Tjenesten er faktisk den raskest voksende appen i internetts historie! Dermed var racet i gang. Google skapte KI-assistenten «Baird», og Microsoft fikk sin versjon med navnet «Bing». Hvem skal gå seirende ut med den beste – og forhåpentligvis tryggeste – KI-nyvinningen? Dette er tross alt bare starten på en helt ny (chat)virkelighet.

Det er myeå si om kunstig intelligens og dens utviklere. Jeg skal ikke forville meg inn i prinsippene bak Turingtest* eller gjøre rede for informasjonsteknologien – det har jeg lite forutsetninger for å få til på en vellykket måte. At kunstig intelligens preger mer og mer av vår hverdag vil jeg tørre å påstå, og det er noen aspekter som kunne vært interessant å utforske i denne spalten. For eksempel gjør denne typen teknologi seg til nytte innenfor behandling av hudsykdommer? Og kan vi risikere å møte en robotlege på helsesenteret i fremtiden? La oss ta en liten titt på hvordan det står til med fremtidens teknologi i dag.

«Siden en stor del av dermatologien er et visuelt fag så kan forskere trene maskiner til å analysere bilder av ulike typer utslett eller føflekker»

I 2020 publiserteDu-Harpur og kollegaer en artikkel i British journal of dermatology med tittelen «What is AI? Applications of artificial intelligence to dermatology». I artikkelen skriver forfatterne om studier hvor KI har vist potensiale ved å assistere hudleger med å diagnostisere hudsykdom. Siden en stor del av dermatologien er et visuelt fag så kan forskere trene maskiner til å analysere bilder av ulike typer utslett eller føflekker. I artikkelen skriver forfatterne om at KI- algoritmer har blitt utviklet i ulike studier for å undersøke om slik teknologi kan fungere som beslutningsstøtte for dermatologer ved diagnostisering av hudsykdom.

Måten de gjennomførerstudiene på er at de gir maskiner store mengder kliniske bilder av hudsykdommer som maskinen kan lære av og trene seg opp i. KI-teknologien trener seg opp på å analysere bildene for å gjøre en presis og riktig diagnose. Et eksempel er ved mistanke om en farlig føflekk. Teknologien kan identifisere trekk ved føflekken som kan gi mistanke til at det foreligger hudkreft. Rask oppdagelse av farlige føflekker gjør at hudlegen kan komme raskere i gang med videre steg i behandlingen. Det samme gjelder for andre hudsykdommer – en rask og sikker diagnostisering kan redusere ventetid og helseplager for den enkelte pasient.

KI brukes ogsåfor å utvikle apper som pasienter kan bruke knyttet til behandlingen av sin hudsykdom. Det stilles strenge krav til personvernet ved slik teknologi, og en av utfordringene med utvikling av slike tjenester er nettopp pasientsikkerheten med tanke på informasjonssikkerhet og eventuelle feilkilder knyttet til teknologien.

Det er ingentvil om at fremtidsrettede endringer er i gjære. Operasjonsroboten «da Vinci» er et eksempel. Operasjonsroboten kan utføre kirurgi på vegne av en kirurg. Det vil si at kirurgen selv kan fjernstyre roboten og observere operasjonen med 3D-syn. Det er jo helt fantastisk! «Da Vinci» som er utviklet i USA, er en kirurgisk robot som har vært i bruk i flere år – også i Norge.

«Jeg tror det er viktig at vi som samfunn reflekterer nøye om hvilken fremtid vi ønsker å gå i møte, slik at det ene ikke utelukker det andre»

I mitt egetfagfelt husker jeg at robotdiskusjonen ved utdanningsinstitusjonen jeg gikk på ble lagt død ganske kjapt etter at temaet ble brakt på banen. «Roboter kan aldri ta over for en sykepleier – omsorgen fra et menneske er unik», ble det sagt.Et kjapt Google-søk viser derimot til artikkeloverskriftene «Roboten Eve skal avlaste sykepleierne» eller «Roboten Ulla blir sykepleiernes gode hjelper».

Kanskje ikke sykepleierener så uerstattelig likevel? Nå er riktignok robotene det henvises til i disse artiklene av typen som beskjeftiger seg med rent tekniske oppgaver. Jeg tror at det skal mye til før maskiner tar over for mellommenneskelige oppgaver, det være seg i helsevesenet eller andre bransjer. Slik som det ser ut i dag, er det ingen fare for at du skulle måtte forholde deg til en legerobot eller et sykepleierhologram i den nærmeste fremtid. Men hvem vet hva fremtiden bringer?

Økt digitalisering avhelsetjenester er helt klart et stort steg inn i fremtiden med potensiale for fremvekst av flere maskiner. Jeg tror det er viktig at vi som samfunn reflekterer nøye om hvilken fremtid vi ønsker å gå i møte, slik at det ene ikke utelukker det andre.

Til da fårvi kanskje holde fast ved Descartes «Jeg tenker altså er jeg» fremfor det mer kontemporære «Jeg chatter altså er jeg». Og hvorfor ikke benytte anledningen i sommervarmen til å la den kunstige intelligensen ligge igjen inne i skyggen?

Helt til slutt.Jeg kunne ikke skrive om dette uten å snakke litt med inspirasjonskilden selv, nemlig ChatGPT. Selv om jeg har skrevet denne spalten på den tradisjonelle måten, har jeg rådført meg med roboten i ny og ne for å se hvilke svar den mater ut sammenliknet med informasjonen jeg har innhentet fra tradisjonelle kilder. Mye av det den gir meg, er veldig relevant og presist formulert. Men når ChatGPT ordlegger seg på en menneskelig måte, må jeg ærlig innrømme at det gir det meg gåsehud. For etter hvert som jeg har skrevet litt med den, ja så føles det nesten som å chatte med en ekte person.

Du kan jota en titt på hilsenen den har generert selv nedenfor. Min bestilling lød slik «Skriv en sommerhilsen til Psoriasis- og eksemforbundet». Jeg benytter herved anledningen til å ønske dere en riktig god sommer og presentere PEF’s (første?) sommer­hilsen skapt av kunstig intelligens – se hilsenen nedenfor.

* Turingtest er oppkalt etter Alan Turing og er en test for å sjekke om en datamaskin kan utøve intelligent adferd. Alan Turing (1912-1954) var en britisk matematiker og datamaskinpionér. Under Andre verdenskrig var han sentral i arbeidet med å knekke to tyske kodemaskiner, Enigma og Lorenz SZ 40/42.