Hudkreft og psoriasis

Om spalten:

I spalten «Hudlegen har ordet» skriver Petter Gjersvik om ulike temaer som er knyttet til hud og hudsykdommer. Gjersvik er hudlege og tidligere professor ved Universitetet i Oslo og Seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus. Han var leder i Hudlegeforeningen i perioden 2013-2019.

Det finnes flere former for hudkreft. Vanligst er såkalt basal­cellekreft og plateepitelkreft, som utgår fra celler i hudens øverste lag. Disse kjennetegnes av små opphøyninger eller «kuler» i huden, noen med et lite sår som ikke vil gro. De vokser langsomt og er oftest lokalisert i ansikt, rygg og bryst, det vil si de deler av huden som er mest utsatt for sol. De oppdages gjerne av pasienten selv eller ved et legebesøk av andre årsaker. Behandlingen er vanligvis enkel: de skal fjernes med et lite kirurgisk inngrep. Dermed er pasienten kvitt kreftsvulsten, men i sjeldne tilfeller kan kreften ha spredt seg til andre organer.

En annen og farligere form for hudkreft er melanom, også kalt føflekkreft. Melanom kan være dødelig dersom den blir fjernet for sent. Melanom oppdages gjerne ved at pasienten bemerker en brunsvart flekk eller brunsvart opphøyning i huden som ser annerledes ut enn andre føflekker, eller at en føflekk har endret seg i utseende eller størrelse over tid. Også her er behandlingen kirurgisk. Hvis kreften har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer, er prognosen dårlig, selv om det de siste årene har kommet behandling som kan bremse sykdommen.

Overdreven soling er den viktigste årsaken til alle disse tre formene for hudkreft; melanom er særlig forbundet med solforbrenninger.

«Det er vanligvis ingen grunn for personer med psoriasis til å avstå fra effektiv psoriasis­behandling på grunn av en økt risiko for hudkreft»

Det finnes mange studier som viser at personer med psoriasis har en noe økt risiko for å få hudkreft. En samlet analyse av 16 studier med til sammen flere enn 16 millioner mennesker viste at personer med psoriasis hadde en dobbel så høy risiko for plateepitelkreft og en 1,2 ganger høyere risiko for basalcellekreft sammenliknet med personer uten psoriasis (1).

Studier om melanom og psoriasis viser noe varierende resultater, men en svensk studie tyder på at personer med psoriasis har en noe økt risiko for melanom sammenliknet med personer uten melanom (2).

Vi vet ikke sikkert hvorfor personer med psoriasis har en noe økt risiko for hudkreft. Skyldes det sykdommen, pasienten eller behandlingen?

Mange studier tyder på at betennelsesreaksjoner i kroppen er forbundet med kreftutvikling. Psoriasis er jo en form for betennelse i huden der også andre organer kan vise tegn til betennelse. De fleste personer med psoriasis blir bedre av å sole seg og vil derfor sole seg mer enn andre, og mange tar ferieturer til Syden. Da er det lett å få for mye sol. Røyking kan også være en risikofaktor for hudkreft. Mange personer med psoriasis går til lysbehandling, det vil si UVB-bestråling eller PUVA-behandling, hos hudlege. Enkelte legemidler mot psoriasis som gis i tablettform, blant annet cyklosporin, kan gi hudkreft etter lang tids bruk. Det ser derimot ikke ut til at de nye biologiske legemidlene mot uttalt psoriasis øker risikoen for hudkreft.

Det er vanligvis ingen grunn for personer med psoriasis til å avstå fra effektiv psoriasisbehandling på grunn av en økt risiko for hudkreft. Men det finnes unntak. Alle bør lære seg å se over huden sin med jevne mellomrom for å lete etter flekker som kan tenkes å være hudkreft. Hvis man er i tvil, spør fastlegen. Pasienter med mye psoriasis bør uansett gå til regelmessig kontroll hos allmennlege eller hudlege og følge hudlegers råd om å unngå å bli solbrent.

Noe av det viktigste legen skal gjøre på en kontrolltime, er å se over hele hudoverflaten til pasienten, i hvert fall på noen av kontrolltimene. Dersom legen finner en hudflekk som gir mistanke om hudkreft, må det tas en prøve eller flekken må fjernes med et enkelt kirurgisk inngrep.