Lange ventelister

Sitek mener at pasienters behov for hudlegevurderinger i regi av det offentlige ikke står i samsvar med volumet av hudlegespesialister i Helse Sør-Øst.

– Ventelistene både hos avtalelegene og hos oss ved sykehuset er så lange at vi ikke lenger klarer å tilby et helsetilbud på et nivå pasientene fortjener og vi selv ønsker. Pasientene blir frustrert og lei seg og søker da ut til helprivate aktører. Det medfører altså at en underdimensjonert offentlig helsetjeneste for hudsyke pasienter bidrar til at et helprivat marked ivaretar pasienter som hører hjemme i det offentlige. Videre har den eksplosive veksten av helseforsikringer blitt en markert faktor for oppveksten av stadig flere helprivate hudleger. De med forsikring får raskt time hos helprivate hudleger. Dette kan være for bagatellmessige plager eller for reelle hudsykdommer. Her er det viktig å få frem at mange hudsykdommer kan håndteres hos disse aktørene. Hvis sykdommen er mer kompleks, alvorlig eller av en kronisk karakter og den private tilbyderen selv vurderer at pasienten hører hjemme i det offentlige, vil pasientene kunne bli henvist til det offentlige, og rettighetsregler som gjelder ved sykehusene slår inn. Det offentlige helsetilbudet vil alltid være den «siste instans» å kontakte skulle behovet være der.

– Du sier i Klassekampen-saken at det er for lite rom for å kunne tilby hudleger høyere rekrutterings- og kompetansetillegg ved Oslo universitetssykehus. Er det fortsatt slik?

– Vi er i en kontinuerlig prosess med å gjøre arbeidsvilkårene hos oss så gode som mulige. Dette innbefatter å legge til rette for økonomiske vilkår som hjelper til med å rekruttere og beholde kollegene som ønsker heltids sykehuskarriere. En mindre andel jobber deltid hos oss og deltid utenfor sykehuset. Det er et sterkt ønske hos oss å ha spesialister ansatt i heltidsstillinger, og vi jobber for at disse kollegene skal ha gode arbeidsvilkår slik at de velger heltidsstilling, sier Sitek.

«Vi er for få hudleger ansatt i det offentlige sett i lys av befolkningens behov for hud­legetjenester»

– Svært bekymret

Helsepersonellkommisjonen ble oppnevnt av regjeringen i desember 2021 for å vurdere behovene for fagfolk og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene frem mot 2040. I begynnelsen av februar i år overleverte kommisjonen sin utredning til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Helsepersonellkommisjonen påpeker at vi kommer til å måtte være færre ansatte per pasient i helse- og omsorgstjenesten fremover. Sitek er svært bekymret for det fremtidige landskapet for hvordan hudsyke pasienter skal ivaretas i landet vårt.

– Også i andre regioner ses en tydelig trend der kolleger med opprinnelig sykehus- og akademisk orienterte karrierevalg trekkes bort fra det offentlige og inn i helprivat virksomhet. Som hos oss mister vi høykompetente kolleger som har fått sin utdannelse og spesialisering ved sykehusene til helprivat virksomhet. Jeg mener kjernen i det hele er at ansvarlige aktører for det offentlige helsevesenet må ta sin oppgave enda mer på alvor og dimensjonere det offentlige tilbudet vi rår over til det reelle behovet som eksisterer for hudsyke pasienter. Et annet sentralt aspekt er at sykehusene utdanner legespesialister og legestudenter og at vi skal delta i dannelsen av ny kunnskap og drive god forskning. Vi trenger derfor kolleger som både er blant de fremste faglig, men også ønsker å ta del i disse andre sentrale oppgavene vi har ansvar for. Stillingene ved sykehusene må legges til rette for at kolleger med ønske om å delta i disse oppdragene beholder sin motivasjon.

Betaler for rask hudhjelp

Ifølge Kantars Helsepolitiske barometer fra mars i år svarer 78 prosent av de spurte at det er greit at private helseaktører leverer offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester, hvis det gjør at de får den hjelpen de trenger. 63 prosent av de spurte ser det som positivt at private sykehus bistår det offentlige helsevesenet med å dekke samfunnets behov for behandlingskapasitet.

– Vi har alle vært pasienter, så vi vet at det viktigste er at vi får god helsehjelp når vi trenger det. Om det er hos en offentlig ansatt lege eller hos en privat lege, spiller en mindre rolle for oss – så lenge vi stoler på legen. Dernest kommer dette med pris. Vi ønsker naturligvis heller å betale vanlig egenandel enn tre-fire ganger så mye. Innen hudfaget i Helse Sør-Øst kjøper vi i dag tjenester hos private tilbydere for en bestemt hudsykdom – hidradenitis suppurativa (HS). Det gjenstår å se hvordan resultatene av dette anbudet blir. Vi ser også klare behov for at enkelte andre aktiviteter vi har ansvar for, kan håndteres av private tilbydere. Hårlaserbehandling av utvalgte pasientgrupper er tidligere blitt meldt inn til Helse Sør-Øst, som en aktivitet vi tenker kan håndteres av private tilbydere etter en streng utvelgelsesprosess. Men det ble dessverre ikke tatt til følge.

– Tallene du refererer til, viser et stort ønske om at det private skal hjelpe til i det offentlige. Jeg tror også det viser at det er en annen trend – i alle fall i områder med stort privat helsetilbud. Flere prioriterer å betale mer for å få rask hudlegehjelp. Man har ikke tålmodighet til å vente på time i det offentlige. Jeg tenker dette er uttrykk for en «mindset»-endring i befolkningen vi bør notere oss.

– På landsmøtet til Arbeiderpartiet i begynnelsen av mai vedtok partiet et lovforslag for å begrense nye private helsetilbud for å unngå å miste nøkkelpersonell i helsetjenesten til private aktører. Synes du det er riktig vei å gå for å hindre flukt av hudleger til det private?

– Jeg har stor tro på det norske offentlige helsevesenet. Det formidler også alle de politiske fløyene – naturligvis. Realiteten per 2023 er imidlertid at denne bærebjelken i samfunnet vårt sliter. Vi alle ønsker og forventer at det offentlige helsevesenet skal stille opp når det trengs. Og det gjør vi. Men alle ledd må fungere godt og enkelte ledd glipper nå, slik for eksempel vi som behandler hudsyke pasienter merker. Vi er for få hudleger ansatt i det offentlige sett i lys av befolkningens behov for hudlegetjenester. Vi trenger å øke antallet avtalehjemler og sykehusstillinger.

«Det trengs konkret handling og ikke kun snakk»

Gulrot fremfor pisk

Sitek har fortsatt tro på at mange leger ønsker å bidra i samfunnet og hjelpe pasienter.

– Jeg tror mange kolleger ønsker å delta i samfunnsoppgaven det er å virke som lege, i tillegg til å være en hjelper for hver enkelt pasient. I det private markedet blir fokus rettet også i andre retninger enn det pasientsentrerte og samfunnsnyttige. Fremfor å forby private aktører, må vi heller gjøre arbeidet i det offentlige enda mer givende, meningsfylt og gøy, styrke mulighetene for utvikling og understreke autonomien i utførelsen av våre oppgaver – tilby rimelige lønnsvilkår som gjenspeiler kompetansen kollegene innehar. Dette må politikere, sykehuseiere og vi ledere på sykehusene legge til rette for. Det trengs konkret handling og ikke kun snakk. Dersom kolleger opplever å gi et godt helsetilbud til pasientene ved sykehuset og fagmiljøene er fornøyde og erfarer at de er med på meningsfulle oppgaver, vil vi best kunne styrke tilhørigheten til det offentlige. Jeg ønsker meg gulrot fremfor pisk, sier Jan Cezary Sitek, seksjonsleder på Rikshospitalets hudavdeling i Oslo.